Hvorfor dro Jesus legemlig opp til himmelen?
Kristi himmelfartsdag
Apostlene og Paulus var opptatt av at Jesu oppstandelse fra de døde var fysisk. Likevel kunne han komme inn gjennom stengte dører, og bli tatt opp til himmelen. Hvorfor er det viktig at Jesus stod opp som et menneske, og ikke en ånd? Hvordan kan dette formidles til kirkefremmede? Vi utfordret fire teologi-utdannede til å svare.
Av Randi Sivertsen og Kristin W. Malmin
Fortsatt ordentlig menneske
Tove Rustan Skaar, pensjonert førstelektor ved NLA Høgskolen og fritidsforkynner i Normisjon:
Vår kristne tro bygger på en grunnsannhet: Guds Sønn ble født inn i verden som et ekte menneske. Da han sto opp fra døden, var det ikke som et spøkelse, men som et ordentlig menneske, og han lot folk kjenne at han var fysisk virkelig.
Det var den samme Jesus, og likevel annerledes. Kristi himmelfartsdag feirer vi at Jesus ble tatt opp til himmelen (Luk 24,50–51). Han tilhører nå en annen, himmelsk dimensjon som vi her ikke har forutsetninger for helt å forstå. Men det kan jo være sant, selv om vi ikke forstår det. Så ydmyke kan vi tillate oss å være i møte med Guds virkelighet!
Vi som lever 2000 år etter at det skjedde, kan høre og lese om at han viste seg for noen også etter himmelfarten. For Stefanus (Apg 9,56), for Saulus og Ananias (Apg 9), for Johannes (Åp 1,13–16). I dag hører vi troverdige historier om muslimer som blir møtt av Jesus som en levende person. Og de erfarer en overveldende kjærlighet.
Hva sier dette oss, der vi er? Mye! Guds Sønn er fortsatt et ordentlig menneske. Han har erfart menneskelivet på jorden. Han forstår, og han lever for å be for oss og være med oss. Som oftest usynlig, men alltid nær. Overalt.