– Det handler om å våge å drømme høyt
Sandra Karine Iversen begynte å miste troen på å nå målet om 30 nye menigheter i Normisjon i løpet av seks år. Så startet de «Klekkeriet» – et sted der små drømmer får rom til å vokse.
Tekst: Kristin Wennemo Malmin /publisert i Agenda 3:16 nr 2, 2026
(….)
– Som planteleder har målet vært å sette planting på agendaen, og lage strukturer som gjør det enkelt å komme i gang for de som drømmer om å starte nye fellesskap. Hvordan kan vi i Normisjon jobbe sammen for å se mer planting skje? spør Iversen når vi møter henne på Normisjons Mer-konferanse i Stavanger i januar.
– Hva har skjedd?
– Det første året var litt trått. Men sammen med nasjonalt planteteam, som jobber for å fremme og støtte opp om planting i Normisjon, har vi sett at det vokser frem spirer mange steder. Mye på grunn av Klekkeriet. Det er et sted man kan drømme, sette planting på agendaen og finne folka man vil gjøre det sammen med.
(….)
– Hvis man er en bedehusforening, hva er poenget med å bli en Norkirke eller menighet?
– Det er et godt spørsmål, og jeg tror mange tenker at det er unødvendig. Spesielt hvis man opplever at noen reagerer på slike initiativ – hvorfor stå i den kampen?
Vi må endre tanken om at vi konkurrerer når vi starter nye fellesskap i nærheten av hverandre. Vi når forskjellige mennesker.
Men det vi har sett, er at de yngre generasjonene som vokser frem nå, er vant med en helhetlig tanke om menighet. De er ikke vant til å gjøre deler av kristenlivet ett sted og noe et annet sted.
Iversen tror at når man deler engasjementet sitt over flere steder, blir det ofte vanskelig å sette en retning for fellesskapet. – I et bedehusmiljø kan for eksempel noen ha lyst til å bli mer lik en menighet, mens andre tenker nei, vi har lyst til å bli sånn vi var før.
Så sitter man og drar i ulike retninger. Gjennom Klekkeriet kan man finne en avklaring på hva man ønsker på de ulike stedene.
Ingen konkurranse
– Hva slags motstand forteller folk at de møter når de uttaler et mål om å danne en Norkirke?
– Mange kan se tilbake på en storhetstid i bedehuset, og ønske å komme tilbake til sånn det var før. De kan også være redde for å miste det de har hatt. Det kan være vanskelig å se hva det som ligger foran kan se ut som.
– Andre har en lojalitet til Den norske kirke, til folkekirka vår. De føler at det å starte menighet er å begynne en konkurranse. Iversen mener motstanden er forståelig, men tror ikke på at det blir konkurranse.
– Erfaringsmessig fører flere menigheter på ett sted til at det totale antallet kirkegjengere øker. Vi må endre tanken om at vi konkurrerer når vi starter nye fellesskap i nærheten av hverandre. Vi når forskjellige mennesker.
Vil du lese hele hovedsaken om menighetsplanting?