Altmuligpinsevennen
Lovsangsleder, forkynner, podkastvert, moroklump og mye mer: Det eneste Thomas Neteland frykter, er å bli oppfattet som en støykilde.
Tekst og foto / Trygve W. Jordheim – utdrag av portrett i Agenda 3:16 nummer 2, 2025
– Selv om jeg alltid har tenkt at jeg er kristen, så opplever jeg det møtet med Gud som et viktig øyeblikk når jeg ser tilbake. Thomas Neteland nærmet seg 14 år da Pinsebevegelsen markerte 100 år i Norge i 2007. Under et ungdomsmøte i en idrettshall i hjembyen Sandnes inviterte Egil Svartdahl deltakerne til å komme opp og bli fylt med Den hellige ånd. Neteland var ikke i tvil.
– Helt fra den dagen har jeg hatt en opplevelse av at det er et kall som bærer meg, mer enn at jeg bærer et kall.
(…)
Inn i abortdebatten
Han ønsker først og fremst å være kjent for å snakke om Jesus, ikke om politikk. Dessuten har det en kostnad å stikke hodet fram i samfunnsdebatten.
– Ikke bare for meg, jeg lever jo fint med mye av dette, men det er drit for kona mi også. Ikke det at hun opplever hets, men det er jo også en belastning for henne når det kommer negative ting mot meg, så jeg har liksom prøvd å holde meg litt vekk fra det.
Nyttårsaften i 2020 kom det likevel en slags erkjennelse over ham:
– Så sa jeg liksom til Gud: «Altså, hvis du ikke kan bruke noen andre, så kan du gjerne bruke meg.» Da gikk det bare tre uker før jeg ble kontaktet av en debattredaktør som ville ha meg til å skrive, og i september var jeg plutselig på Debatten og snakket om OnlyFans (nettplattform som blant annet brukes til salg av intime bilder, red.anm.). Så da ble det sånn «oh shit!».
Mot slutten av fjoråret var han tilbake i manesjen.
– Jeg kan bli veldig opprørt av en del saker, og så klarer jeg ikke helt å forklare hvorfor jeg opplever at noe er skikkelig feil eller galt eller urettferdig. Da har det blitt en øvelse for meg å sitte ned og skrive. «Ja, men hva mener jeg om dette, da? Hva er egentlig riktig?»
Det var dette som skjedde da endringer i abortloven var på vei til å bli vedtatt på Stortinget mot slutten av fjoråret. Neteland hentet fram et manus som hadde vært under arbeid i mange år. (…)