– Jeg er en blind skøyer fra Tromsø

Marcus Pedersen har absolutt gehør og spiller kirkeorgel, piano, bass, trommer og flere andre instrumenter. Men det er ikke musikken alene som gjør ham til et uvanlig menneske å møte.
Tekst Eirin Bjørnstad Foto Trond Bjørnstad / publisert i Agenda 3:16 nr 5, 2026
Marcus Pedersen (24) sparker av seg skoene før han setter seg ved orgelet i Kroken kirke i Tromsø.
– Jeg spiller alltid med sokkene på, sier han og smiler idet føttene finner pedalene.
Fingrene hviler et øyeblikk over tangentene før de første tonene fyller kirkerommet. Musikken vokser langsomt, blir nesten fysisk, og omslutter rommet fra alle kanter. Da den siste akkorden dør ut, blir Marcus sittende stille et øyeblikk.
– Det er noe eget med kirkeorgel. Du kan forme lyden, hver pipe har sin egen lyd.

Den kan være nesten hviskende det ene øyeblikket, og fylle hele kirkerommet det neste. Hvert orgel har sin personlighet.
For den 24 år gamle tromsøværingen er Kroken kirke blitt mer enn et sted han besøker. Han har ikke orgel hjemme, og er glad for at han kan låne kirken når den er ledig.
– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg får øve her.
Blind skøyer fra Tromsø
– Jeg er en blind skøyer fra Tromsø, presenterer han seg, med et smil.
Marcus er født blind. At han er blind, er ikke noe han skjuler, men det er heller ikke hele historien. Musikken er én del. Teknologien en annen. Troen en tredje. Alt henger sammen.
LES HELE SAKEN I E-MAGASINET >>

