Dikter om livets sårbarhet

Enten han skriver dikt, romaner eller barnebøker, er ­Oskar Stein Bjørlykke tydelig på hva som har vært utgangs­punktet gjennom et langt forfatterskap: Det sårbare ­mennesket. I barndomsårene opplevde han både krig og alvorlig sykdom. Det satte sine spor.

Tekst og foto Per Arne Gjerdi / publisert i mai, 2022

I sin roman Vår tid starter Oskar Stein Bjørlykke i 1939, året han ble født. Han skildrer barndom og hverdag i krig og etterkrigstid. Noen selvbiografi er det ikke, og persongalleriet har ikke navn fra Bjørlykkes familie. Forfatteren var selv bare fire måneder gammel da tyske tropper angrep Norge i april 1940. Men barndomsminnene hans fra Fitjar på Stord under Andre verdenskrig og årene som fulgte, har satt sine spor.

– Det var en tid med krig og fred. Ikke bare opplevde jeg krigstida som småbarn, men etterkrigstida var full av referanser til krigen.

– Hva husker du fra krigen?

– Jeg husker særlig lyd og bilder. Lyden av propellfly i formasjon satte seg i meg som en angst. En forferdelig lyd.

Bombefly

Han minnes ikke minst lyden av de britiske bombeflyene som en oktoberdag i 1944 angrep tyskernes ubåtbunker i Bergen.

– De kom inn lenger sør. Spesielt én gang var det svermer av fly rett over oss. 

Synet av soldater med hjelmer var heller ikke uvanlig i hjemtraktene. Tyskerne hadde nemlig et kystfort ikke langt unna.

– Jeg er i bøkene mine nær knyttet til min egen historie og mine egne opp­levelser. Og jeg tror alle kunstnere og forfattere kommuniserer med seg selv på et eller annet vis. Jeg øser av min historie i Vår tid, men stoffet og storyen er annerledes. Også personene. Men det er mitt univers, kan du si. 

>> LES VIDERE I E-MAGASINET