Ikke akkurat et enkelt liv på landet

– Velkommen til «Gøystøl», sier Ellen Marie og Erik Alfred Tesaker, som hardnakket hevder at livet på småbruket Øystøl i Gyland faktisk er gøy.

Veien opp til Øystøl er smal og svingete. Underveis må vi ut av bilen for å åpne og lukke grindene. Her har «Oppfinneren» Erik Alfred Tesaker og kona Ellen Marie funnet sitt drømmested på jorden. 

Tekst og foto: Martin Eikeland

– Vi fikk kjøpt dette stedet i april 2011. Samme dag pakket vi bilen med alt vi trengte og flyttet inn på Øystøl. Siden har vi ikke sett oss tilbake, sier Ellen Marie og får en bekreftende kommentar fra ektemannen. 

– Vi hadde dyner og madrasser. Det var alt vi trengte, sier han, og forteller at familien bestod av fire da de flyttet til den avsidesliggende heiegården i Gyland. Men bare måneder senere meldte nestemann sin ankomst. 

Oppfinneren på NRK

Har du sett programmet om oppfinneren på NRK? I tre sesonger har familien ønsket fjernsynsseerne velkommen inn i et liv som skiller seg mye fra det de fleste lever. Og mange har takket ja til invitasjonen; flere av programmene har hatt over 700 000 seere.

– Noen synes kanskje det er litt underlig at vi viser fram livet så åpent og ærlig som vi gjør. Men det er akkurat det vi ønsker. Vi ønsker en talerstol for en alternativ livsstil. Vi ønsker å fremme budskapet om at det gode livet ikke er ensbetydende med stort forbruk, jevnlige sydenturer, målbevisst karriereplanlegging og mye penger i banken, sier Erik Alfred, som raskt er over på det som er hans hovedbudskap: Lev i nærheten av det virkelige livet.

I kammerset bak det midlertidige kjøkkenet blir vi invitert til kaffe som Ellen Marie maler i en gammeldags kvern. Det kokende vannet heller hun over den nymalte kaffen, og vips serverer hun nybakte boller og fersk traktekaffe. TV-seerne som har fulgt høstens programmer, har fått med seg at Erik Alfred har «funnet opp» et nytt kjøkken.

Erik Alfred er Øystøls egen Reodor Felgen. Den oppgaven finnes knapt som han ikke gyver løs på med stor iver. Det nye kjøkkenet er en kombinasjon av moderne teknologi, egen snekkerinnsats, kreative hjerner og utradisjonelle løsninger.

Falleferdig?

Ved første øyekast ser huset på Øystøl temmelig falleferdig ut. Denne sommerdagen er preget av et voldsomt regnvær. Brua som leder over bekken opp til selve huset ble tatt av flommen høsten 2017. Nå er denne erstattet med ei sold stålplate. I selve veien renner det små bekker. Hovedhuset ser ut som en byggeplass, men det henger sammen med Erik Alfreds nyeste prosjekt; et nybygg som inneholder kjøkken, allrom og to soverom.

– Huset er gammelt, men det er godt bygd. Stokke-bygd, skjønner du. Inne i huset er stokkene tømret, men på utsiden er stokkene runde. Det er også kledd.

Men ser ikke kledningen litt råtten ut? Den er jo mørkere nederst.

– Nei, nå må du gi deg. Denne kledningen er av beste merke. Den består av kjerneved. Når folk bygde hus før i tiden, brukte de alltid den beste kledningen på bolighuset. Dette er virkelig kvalitet. At den er litt malingslitt noen steder gjør ingenting. Slik kledningsbord råtner ikke, så det er ikke farlig om de ikke er fint malt, slår Erik Alfred fast, og avslører grunnleggende kunnskap om både byggeskikk og kvalitet på treverk.

(…)

Familieliv

Med flere kilometer til lekekameratene, blir det til at de tre Tesaker-barna tilbringer mye tid hjemme på gården. De er ivrige deltagere i pappas ulike oppfinnerprosjekter og nyter godt av markens grøde på Øystøl.

– I år har datteren vår Selma tatt ansvar for grønnsakshagen. Det er et 4H-prosjekt for henne. I vår var det veldig tørt, så da var hun lei av å vanne. Men nå kommer det jo rikelig med regn, så da får nok Selma gode avlinger, sier Ellen Marie, og fortsetter:

– Det vi har sett, er at de tre barna våre er ulike. Det betyr at noen av dem liker seg best her på gården, mens andre må ut og treffe venner. Når vi bor så langt fra andre barn, sier det seg selv at det blir mye kjøring. Men når det er sagt, er barna veldig flinke til å sykle til venner og fritidsaktiviteter. Det er jo umulig å si hvordan barna vil vurdere sin oppvekst når de en gang blir voksne, men til nå sier de i alle fall at de liker å vokse opp på Øystøl.

Dere har altså bil. Så dere har ikke helt meldt dere ut av det moderne livet?

– Nei, nei. Vi er en del av samfunnet. Når vi bor her på landet, er det nesten en nødvendighet å ha bil. Jeg bruker også moderne redskaper når jeg bygger på huset. Men vi er samtidig opptatt av å ta vare på det gamle. Hvis gamle maskiner og gammelt utstyr fungerer, så er det ingen grunn til å kjøpe nytt, sier Erik Alfred.

Men hva med ferieturer? Det er jo vanlig at folk reiser langt i feriene sine.

– Vi forsøker å begrense reisingen mye, spesielt flyturene. Men togstasjonen på Gyland ligger bare noen kilometer unna, så vi er stadig andre steder i landet.

Turistindustrien

Stort sett er stemningen god under besøket på Øystøl, men når Erik Alfred snakker om turistnæringen, blir han svart i øynene.

­– Vet du hva de kan få seg til å si? Jo, de sier at utslippene fra turistindustrien ikke er større enn fra landbruket. Tenk å si noe slikt? Det som landbruket produserer er vi helt nødt til å ha for å leve. Turisme er et rent overskuddsfenomen, som vi slett ikke behøver. Hvis vi skulle lagt ned landbruket for å leve av turisme, ville det snart være slutt for oss alle.

Håndverksfabrikken

Årsaken til småbrukseventyret i Gyland til Ellen Marie og Erik Alfred Tesaker er egentlig en fabrikk som Eriks farfar bygde i bygda, som ligger bare 800 meter fra familiens hjem. Dette var en trevarefabrikk, et vanndrevet maskineldorado, mange av dem hjemmelagede. Da fabrikken ble lagt ut for salg, slo Erik Alfred til.

– Farfar har på mange måter vært mitt ideal. Han var en dyktig snekker, men han var også en kreativ oppfinner. Det var ikke den ting han ikke kunne fikse. Hvis det var nødvendig med nye maskiner, fant han gjerne opp en slik. Fabrikken var et slags samdriftsprosjekt for hele bygda. Da det ble mulig å kjøpe den, måtte jeg bare slå til.

– Helt siden vi traff hverandre har vi snakket om å leve på et småbruk, forteller Erik Alfred og Ellen Marie. Foto: Martin Eikeland

Forvaltning

Veggene i kammerset vitner tydelig om at de som bor i huset har sans for de lange linjene – ikke bare historisk. Ikoner og bilder med kristne motiver henger rett over hodene på de to. Begge har solid kristen ballast, hun som prestedatter og han med oppvekst i en frikirkemenighet i Kristiansand. Lokalt har Ellen Marie sittet i menighetsrådet i Gyland, mens Erik Alfred blant annet har laget et prosesjonskors til kirken.

– Vi er jo opptatt av forvaltning av skaperverket og at vi står i en større sammenheng. Vi har ansvar for å levere fra oss denne jorden i god stand til våre etterkommere, sier Erik Alfred.

(…)

Det gode liv

Besøket på Øystøl nærmer seg slutten. Snart kommer barna hjem fra skolen.

– En av gjestene skulle beskrive hvordan livet på Øystøl er. Han kalte det for «et enkelt liv». Men det reagerer jeg sterkt på. For det er ikke noe enkelt liv vi lever. Det er stadig utfordringer som må løses. Det er ikke enkelt, sier Erik Alfred.

– Det er rett å snakke om «det gode liv». Vi lever i nærheten av det virkelige livet. Det er det gode livet, sier Ellen Marie Tesaker.

Dette er utdrag av et intervju som stod på trykk i Agenda 3:16 nummer 11/2018.
Les om tilbud og abonnement på Agenda 3:16
her!

Relatert innhold

Fra gata til kirka

Han var hjemløs og deprimert. Så møtte han noen på gata i Oslo som gav ham en kopp kaffe.

Read article "Fra gata til kirka"

Bærer med seg en bibeldrøm

Atten år gammel kom Michael Perreau som flyktning fra Malaysia til England. I dag er han daglig leder for United Bible Societies. Vi møtte ham i London i januar.

Read article "Bærer med seg en bibeldrøm"

Hilde mistet troen som tenåring

Som tenåring, mistet Hilde Heitmann sin kristne tro for en periode. Måten hennes far møtte henne på, var viktig i prosessen for å finne tilbake til tro. Les første del av intervjuet her!

Read article "Da troen forsvant"