;

Hva hjelper det å bekymre seg?

Jesus sa vi ikke skulle bekymre oss for morgendagen. Likevel tar vi sorger på forskudd, frykter sykdom og prøver å sikre oss mot alt som kan gå galt. Bruk livet til å leve, og håp det beste, oppfordrer lege.  

Tekst Per Arne Gjerdi


Det meste i livet kan vi ikke gjøre noe med, sier Ingvard Wilhelmsen. 

– Vi velger verken våre foreldre eller hvilke sykdommer vi får. Heller ikke dollarkurs, hva folk synes om oss eller når vi skal dø. Det meste får vi ikke kontroll på. Det eneste vi virkelig kan kontrollere, er våre egne holdninger og handlinger. Der står vi helt fritt. Det liker jeg å snakke med folk om, for det kan de gjøre noe med. 

Wilhelmsen er forfatter, lege og professor emeritus med hypokondri og psykiatri som spesialfelt. I alle sine samtaler, foredrag og bøker er han særlig opptatt av holdninger og hvordan vi forholder oss til ting.

«Gled dere», står det. Det tar jeg såpass på alvor at jeg faktisk tar gleder på forskudd, sier forfatter, lege og professor emeritus med hypokondri og psykiatri som spesialfelt, Ingvard Wilhelmsen.
Foto: Per Arne Gjerdi

Binyrene reagerer

– Hvis du tolker noe som skummelt, farlig eller truende, reagerer binyrene med å produsere adrenalin. De sjekker ikke om du har tolket rett. Så følelsene våre er i stor grad styrt av våre holdninger. 

– Vi tar ofte sorgene på forskudd?

– Ja, det er det mange som driver med,
uavhengig av tema. Jesus advarer mot det.
I Matteus 6 sier han at vi ikke skal bekymre oss for morgendagen, og at hver dag har nok med sin egen plage. Det er mange, også kristne, som ikke bryr seg om det, sier Wilhelmsen og legger til:

– Jesus har også en spesialhilsen til hypokonderen, når han i samme kapittel sier: «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?»

Viktigst: Hvem er du?

– Arv og miljø preger oss, men ikke slik at vi ikke kan endre oss, mener Wilhelmsen.

– Det er mye som former oss gjennom livet, og det er veldig vanskelig å forklare hvorfor vi er som vi er. Men det er heller ikke så viktig. Det viktigste er: Hvem er du? Hva står du for? Hva bruker du kreftene til? Personligheten er vanskelig å få endret. Den er veldig stabil. Men holdninger kan man endre på en flekk. 

– Det høres veldig enkelt ut?

– Ja, det sier også folk til meg. Men det er faktisk mye som er lett å si, som også er helt sant. Folk sier til meg: «Du, jeg får ikke trent så mye som jeg vil.» Da svarer jeg: «Jo, det gjør du. Det er det som er saken.» Det er et prioriteringsvalg. Når folk har helt urealistiske ambisjoner, sier jeg: Du må bestemme deg, og oppføre deg som du mener det. 

(…)

Les hele saken i papirutgaven!

Bestill abonnement her!