Savner mer trosfellesskap

Det er onsdag ettermiddag. Møterommet på Lyngdal bo- og servicesenter fylles opp. Når klokka passerer halv fem består «menigheten» av 18 eldre, en håndfull pleiere og noen få pårørende.

Tekst og foto Martin Eikeland

Velkommen skal dere være. Det er godt å se dere, sier den pensjonerte soknepresten Olav Lehne. Menighetene i Lyngdal har fordelt onsdagene mellom seg, slik at det hver uke er andakt på «heimen». Denne onsdagen er det Den norske kirke som har ansvaret for andakten. Menighetens organist sitter ved pianoet. Dessuten bidrar en fra menigheten med sang.

Sangboken

Allsangen er hentet fra Sangboken, som de lavkirkelige organisasjonene står bak. Evergreens som Salige visshet, Navnet Jesus og Ren og rettferdig står på programmet. Noen synger med, men de fleste sitter stille mens forsangeren leder menigheten gjennom sangen.

Lite fellesskap

Etter at andakten er slutt og beboerne fulgt og trillet tilbake til sine avdelinger, sitter to av de gamle igjen; Martin Narvestad (90) og Edith Wisdal (92). De bor begge i omsorgsleiligheter og tilhører «den harde kjernen» til andaktene.

– Men vi må jo innrømme at det ikke er mange vi kan snakke med om åndelige spørsmål. De fleste som er her på hjemmet og på andaktene er nokså bortreist, sier Martin.

– Jeg setter pris på at menighetene tar seg bryet med å komme opp hit på heimen. Den ukentlige andakten er det åndelige påfyllet jeg får, sier Edith, som forteller at hun tidligere har vært en ivrig bibelleser. Men dette blir det mindre av nå.

– Jeg ber mer nå enn jeg tidligere har gjort. Jeg ber egentlig ganske mye, sier Martin, som forteller at han i mange år ikke var aktiv i kirkelig sammenheng. Men da kona hans ble syk, fant de et fellesskap i Frikirken i Lyngdal. 

– Det var fantastisk å komme tilbake til den gamle troen, sier han, og forteller at han etter at kona døde ikke går så mye på andre møter enn den ukentlige andakten.

Les hele artikkelen i papirutgaven! Bestill et gratis nummer her.