Gul, rød eller blå?

– Det er ikke rett å gi Knut Arild skylden for den prosessen som ble satt i gang. Hele partiledelsen var enige om at vi måtte ta et valg, sier Kjell Ingolf Ropstad om KrFs retningsvalg i fjor høst. Foto: Per Arne Gjerdi/Agenda 3:16

Er Kjell Ingolf Ropstad en politisk kameleon som skifter farge mellom gul, rød og blå? I det grønne jakter han elg, men barne- og familieministeren har også blitt observert som esel.

Tekst Martin Eikeland

– På palmesøndag var jeg esel i barnekirken på gudstjenesten i Oslo misjonskirke Betlehem. Heldigvis finnes det ikke noen bilder fra den hendelsen, humrer Kjell Ingolf Ropstad og understreker at han stilte villig opp som esel da lederen for barnekirken der datteren deltar trengte en som kunne påta seg en dyrerolle i dramatiseringen av Jesu inntog i Jerusalem.

– Eselet hadde en viktig posisjon i det som skjedde i påsken, sier Ropstad, fortsatt med et smil i ansiktet.

Pappaperm og linjeskifte

Før valget i 2017 var det få som hadde sett for seg at en KrF-politiker skulle sitte ved samme bord som Siv Jensen og de andre FrP-statsrådene. Et av løftene som KrF gikk til valg på, var at partiet aldri skulle gå inn i regjering med FrP. Men så kom Knut Arild Hareide med sitt forslag om en historisk venstredreining som ville bety ministerposisjoner i en regjering ledet av Jonas Gahr Støre.

– Før valget hadde vi lovet at vi ikke skulle gå i regjering med FrP og at vi ønsket Erna Solberg som statsminister. I den situasjonen som oppstod, måtte vi bryte et av disse løftene. For min del landet jeg på at jeg mente KrF fikk mest gjennomslag til høyre. Derfor argumenterte jeg sterkt for å gå inn i Ernas regjering. Jeg opplevde at vi ikke hadde noe annet valg.

Men et valg hadde vel vært å fortsette som opposisjonsparti? Hadde ikke det vært mest redelig overfor velgerne som stemte KrF i forvissning om at dere ikke skulle gå i regjering med FrP?

– Som politiker er min sterkeste forpliktelse å få et så sterkt gjennomslag for KrFs politikk som mulig. Da jeg kom tilbake fra pappapermisjon våren 2018 så jeg hvor lite gjennomslag KrF hadde i mange saker, blant annet bioteknologien. Den eneste muligheten for å få gjennomslag for vår politikk var etter min mening å søke regjeringsmakt. Internt i partiet signaliserte jeg at jeg mente vi måtte be om plass i regjeringen til Erna.

Så det stemmer ikke at det var Knut Arild Hareide som satte i gang denne prosessen med sin dreining i retning av Arbeiderpartiet?

– Det er ikke rett å gi Knut Arild skylden for den prosessen som ble satt i gang. Hele partiledelsen var enige om at vi måtte ta et valg, og vi hadde varslet en diskusjon om dette etter 28. september i fjor.

Kontor- og byråkratiminister?

De fleste kjenner til den opprivende partistriden som følge av at partiet valgte en prosess som innebar at de måtte velge mellom rødt og blått. Enden på visa ble at de røde troppene tapte hårfint, at Hareide gikk av som partileder, at regjeringen gikk fra å være en mindretalls- til å bli en flertallsregjering og at tre KrF-politikere fikk plass ved Kongens bord. Kjell Ingolf Ropstad er en av disse. Han tituleres i dag som barne- og familieminister.

Ministeren tar imot Agenda 3:16s journalist og fotograf på et statsrådskontor som er på størrelse med et middels bedehus i hans hjemtrakter i Setesdal. Statsrådens omfangsrike kontorpult blir stående ubrukt, for Ropstad setter seg ned ved konferansebordet på kontoret.

Les hele portrettet i papirutgaven! Bestill et gratis nummer her.