19 år med vekst

Siden årtusenskiftet har antall medlemmer i barne- og ungdomsarbeid økt, både innenfor Den norske kirke og i de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.

– Om man ser på antall medlemmer, står det langt bedre til i 2019 enn i år 2000, forteller Bård Eirik Hallesby Norheim og Knut Tveitereid ved NLA Høgskolen. I begynnelsen av november presenterte de en forskningsrapport om ledelse av vitale ungdomsarbeid i Den norske kirke.  

Tekst og foto: Kristin Wennemo Malmin

– Det var et ganske stort detektivarbeid å finne disse tallene, som ikke er presentert noe sted tidligere. Det vi ser, er at det har vært en veldig fin vekst i medlemstallet i barne- og ungdomsorganisasjoner – også kristne barne- og ungdomsorganisasjoner. Dette er en av få kirkelige statistikker som peker en vei, og det har den gjort i 19 år på rad, forteller Knut Tveitereid.

Han har kontor i Staffeldtsgate i Oslo, der han er førsteamanuensis i praktisk teologi ved NLA Høgskolen. Bård Eirik Hallesby Norheim er førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen og med i samtalen via Skype.

– Vi har drevet med ungdomsarbeid store deler av livet, vi forsker på det og underviser i det, men for oss var denne statistikken ny, sier Tveitereid.

– Kan medlemsveksten ha med økonomi å gjøre, med statsstøtte til hvert enkelt medlem?

– De fleste kristne ungdomsorganisasjoner har blitt medlemsorganisasjoner, og det handler blant annet om statsstøtte. Medlemmene blir telt hvert år, og du får støtte for alle under 26 år. Det er mulig at det økonomiske er en av årsakene til medlemsvekst, men det ville jo ha raknet over tid, tenker jeg. Det utføres en veldig sterk kontroll, med klare kriterier for hvem som blir regnet som medlem, påpeker Tveitereid.

Han utfordrer den som vil til å tak i statistikken og se om de kan ha oversett noe:

– Selv kan vi ikke se det på en annen måte enn at det her har vært reel medlemsvekst. I tillegg har du de som ikke har medlemmer, som Ungdom i Oppdrag for eksempel, som forteller om gode tider. Så har du trosopplæringen i Den norske kirke som er bygd opp fra null til det det er nå, som er et fantastisk arbeid. Og alle migrantmenighetene. Her er det noe å glede seg over!

Ingen har ansvaret

Bakgrunnen for at de to forskerne har studert ledelse av ungdomsarbeid, er at det ble utlyst utviklingsmidler i trosopplæring som de søkte og fikk. I den norske kirke har ingen bestemt yrkesgruppe ansvaret for menighetens ungdomsarbeid. På tross av dette finnes det mye livskraftig arbeid.  

– Det store spørsmålet og årsaken til at Kirkerådet ville bruke midler fra Trosopplæringen for å betale for dette, er om det finnes noe å lære i det kontinuerlige ungdomsarbeidet som kan styrke trosopplæringsarbeidet, som sliter på noen av disse områdene, forklarer Tveitereid.

– Arbeidstittelen vår da vi startet, var «Hvorfor skjer det noe når ingen må?», forteller Bård Eirik Hallesby Norheim.

Det eksisterer nemlig en kontrast mellom trosopplæringen Den norske kirke arrangerer, og det kristne ungdomsarbeidet i menighetene.

– Ved hjelp av mange frivillige skjer det mye kristent ungdomsarbeid i Den norske kirke. Der ingen har det formelle ansvaret, er det mange som tar ansvar. Der skjer det en type ledelse som tydeligvis fører til noe godt, som vi ville undersøke, fortsetter Norheim.

(…)

Les hele intervjuet med Norheim og Tveitereid i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 7, 2019. Artikkelen er en del av en temasak om ungdomsarbeid i vekst.

Bestill et gratis prøveeksemplar av Agenda 3:16 her.

Fakta

I løpet av de tre siste årene har Bård Eirik Hallesby Norheim og Knut Tveitereid jobbet med et prosjekt som har vært delfinansiert med trosopplæringsmidler fra Kirkerådet. Målet har vært å beskrive ulike sider ved vitale ungdomsarbeid i Den norske kirke, med særlig fokus på ledelsesdynamikker.

Forskningsrapporten som ble presentert i begynnelsen av november i år har fått tittelen «Ildsjeler og ildsteder: En etnografisk studie av ledelsesdynamikker i vitale ungdomsarbeid i Den norske kirke».

I forbindelse med forskningen har de samlet og gjennomgått statistikk over antall medlemmer i en rekke barne- og ungdomsorganisasjoner fra Fordelingsutvalget (Barne- og likestillingsdepartementet), NSD (Norsk senter for Forskningsdata) og Kirkerådet.

Alle kristne barne- og ungdomsorganisasjoner sett under ett, har økt fra 111 960 medlemmer i 2001, til 144 390 medlemmer i 2018/19, som er en økning på 29 prosent. For organisasjoner tilknyttet Den norske kirke er tallene 85 423 medlemmer i 2001 og 98 545 medlemmer i 2018/19.

Acta – barn og unge i Normisjon, KRIK, Ung kirkesang, HEKTA og Skjærgårds Live er blant dem som har opplevd medlemsvekst i denne perioden.