– Føler jeg har fått livet i gave

Han har stått i mediestormen etter Orkdalsdrapet og satt i gang tidenes økonomiske snuoperasjon i Normisjon. Men sitt livs kamp kjempet Hallgeir Solberg ute i skogen en desemberdag for snart tre år siden. 

Tekst og foto: Birgit Nersten Lopacki

3. desember 2016 sitter Hallgeir Solberg hjemme i stua. Han er uggen i kroppen. Men da datteren tar ut på ski i marka rett bak huset der de bor, blir han likevel med. Et stykke opp i bakkene blir han veldig kvalm og sier de må snu. Han greier en bakke ned, men så er det stopp. Skia kommer av, Hallgeir prøver å sette seg, men må legge seg ned. Skal jeg ringe 113, spør datteren. Nei, svarer faren – det går over.

– Hun ringte likevel, sier Hallgeir.

Familiekjær

Agenda 3:16 møter Hallgeir Solberg hjemme på Kvål i Trøndelag en høstdag i oktober, litt over et år etter at han ble valgt til leder for Normisjons landsstyre.

– Hvem er du? – Jeg er han Hallgeir. Jeg har mine røtter.

(…)

Grunnleggende tro

Hallgeirs far var bestyrer for ulike samvirkelag. Det innebar en del flytting for familien, først innenfor Trøndelag. Men da Hallgeir var seks år flyttet familien til Søndre Land i Oppland. Der ble de i sju år før familien kom tilbake til Trøndelag via en liten stopp i Gudbrandsdalen.

– Hva er det viktigste du har tatt med deg fra barndomshjemmet ditt?

– En grunnleggende trygghet i livet. Det handler både om den kristne tro og om måten jeg ble møtt på av mine foreldre hjemme; med respekt og tidlig tildelt ansvar.

Hallgeir sier fortsatt at han «fikk lov til å være med å hjelpe til», enten det var å stå opp før skolen begynte for å måke snø ute på butikkens parkeringsplass eller å bære inn varer – så tunge bører som guttekroppen maktet.

Moren hadde søndagsskole i stua hjemme og var den som lærte sine to sønner å sette ord på ting som var krevende på en eller annen måte.

– Hun var den som snakket med oss om alt som hadde med livet å gjøre, også om tro. Jeg lærte tidlig å be om det var noe jeg plagdes med og det har vært med hele tiden. Det å være kristen og det å leve handler om én og én dag og om å bruke dagen i dag på en god måte samtidig som vi har blikket fremover.

– Hva betyr troen for deg?

– Det er grunnmuren for hele livet mitt. Helt fra jeg var liten guttunge var jeg ganske bevisst på troen. Den barnlige troen var ikke noe svakere enn den voksne. Kanskje svakere med ord, men like grunnleggende.

Han setter mest pris på forkynnelse som senker folks skuldre.

– Det er slik jeg opplever evangeliet. Det er ikke en bør som legges på oss, det er en vei til frihet.

(…)

Les hele portrettintervjuet i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 7, 2019.

Bestill abonnement her.