Mellom Beatles og bedehus

Ungdomskoret Nota Bene fra Vågsbygd for om lag 50 år siden. Bildet er hentet fra boken Rytmer rett i hjertet.

«Kristenpopen får sin revansj» skrev en avis tidligere i år, da Rockheim i Trondheim åpnet utstillingen Soli Deo Gloria. I høst fulgte journalist Olav Solvang opp med sin egen store fortelling om den kristne populærmusikken i Norge. Vi går noen tiår tilbake, da trommer og elektrisk gitar gjorde sin entré i kirker og på bedehus.

Tekst: Per Arne Gjerdi

Olav Solvangs Rytmer rett i hjertet – En beretning om den kristne populærmusikken, er blitt en murstein av en bok på om lag 640 sider. Den har mye av sin bakgrunn i hans 35 år lange yrkeskarriere som journalist i Vårt Land, de første 12 som redaktør av musikkbladet Treff. Lidenskapen for pop og rock fikk han imidlertid allerede som gutt.

– Jeg pleier å si at jeg ble født samtidig med rock’n’roll, nærmere bestemt tre uker etter at Elvis opptrådte på amerikansk TV for første gang, smiler 64-åringen. 

Han oppdaget The Beatles allerede i startfasen, da han var 7-8-år, men var også veldig opptatt av Cliff Richard.

– Da Cliff ble kristen i 1966, var det en stor nyhet for meg. Det skjedde under Billy Grahams møter på Earls Court i London, der han gikk fram og tok i mot frelsen. Det gjorde veldig inntrykk på meg, minnes Solvang.

– Men det var jo ikke noe særlig kristen populærmusikk første halvdel av 60-tallet. Selv om jeg i boka skriver mye om Aage Samuelsen og menigheten Maran Ata, var jeg aldri med på den greia. De levde sitt eget liv.

(…)

Olav Solvang synes personlig at 70-tallet er det mest spennende tiåret han skriver om i boken. – Det var en brytningstid, med fenomener som Jesusvekkelsen og Guds Fred, og en veldig giv, et engasjement og en idealisme. Foto: Per Arne Gjerdi

Ber om trøbbel

Solvang favner veldig mange forskjellige artister, sjangere og epoker innenfor det han med en samlebetegnelse omtaler som «kristen populærmusikk».

– Hva legger du i begrepet?

– Med «kristen populærmusikk» mener jeg musikk som på en eller annen måte ønsker å peke på Gud og kristen tro – gjennom musikk og ord, med litt forskjellig innfallsvinkel, sier Solvang. Han innrømmer samtidig at betegnelsen ikke er uproblematisk.

– Jeg ber om litt trøbbel, fordi det er vanskelig å definere og vite hvem som hører med. Derfor bestemte jeg meg tidlig for å kalle det «min beretning», der jeg har plukket ut de fenomenene, opplevelsene og artistene som jeg personlig ønsker å ha med innenfor en sånn definisjon. Noen vil sikkert være uenig i valgene og vurderingene mine.

(…)

Les hele temasaken om Kristen populærmusikk i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 8, 2019! Bestill abonnement på magasinet her.

Relatert innhold

Fra gata til kirka

Han var hjemløs og deprimert. Så møtte han noen på gata i Oslo som gav ham en kopp kaffe.

Read article "Fra gata til kirka"

Bærer med seg en bibeldrøm

Atten år gammel kom Michael Perreau som flyktning fra Malaysia til England. I dag er han daglig leder for United Bible Societies. Vi møtte ham i London i januar.

Read article "Bærer med seg en bibeldrøm"

Hilde mistet troen som tenåring

Som tenåring, mistet Hilde Heitmann sin kristne tro for en periode. Måten hennes far møtte henne på, var viktig i prosessen for å finne tilbake til tro. Les første del av intervjuet her!

Read article "Da troen forsvant"