Mellom Beatles og bedehus
![](https://www.agenda316.no/content/uploads/sites/9/2019/12/NotaBene-Vågsbygd_7496-1024x749.jpg)
«Kristenpopen får sin revansj» skrev en avis tidligere i år, da Rockheim i Trondheim åpnet utstillingen Soli Deo Gloria. I høst fulgte journalist Olav Solvang opp med sin egen store fortelling om den kristne populærmusikken i Norge. Vi går noen tiår tilbake, da trommer og elektrisk gitar gjorde sin entré i kirker og på bedehus.
Tekst: Per Arne Gjerdi
Olav Solvangs Rytmer rett i hjertet – En beretning om den kristne populærmusikken, er blitt en murstein av en bok på om lag 640 sider. Den har mye av sin bakgrunn i hans 35 år lange yrkeskarriere som journalist i Vårt Land, de første 12 som redaktør av musikkbladet Treff. Lidenskapen for pop og rock fikk han imidlertid allerede som gutt.
– Jeg pleier å si at jeg ble født samtidig med rock’n’roll, nærmere bestemt tre uker etter at Elvis opptrådte på amerikansk TV for første gang, smiler 64-åringen.
Han oppdaget The Beatles allerede i startfasen, da han var 7-8-år, men var også veldig opptatt av Cliff Richard.
– Da Cliff ble kristen i 1966, var det en stor nyhet for meg. Det skjedde under Billy Grahams møter på Earls Court i London, der han gikk fram og tok i mot frelsen. Det gjorde veldig inntrykk på meg, minnes Solvang.
– Men det var jo ikke noe særlig kristen populærmusikk første halvdel av 60-tallet. Selv om jeg i boka skriver mye om Aage Samuelsen og menigheten Maran Ata, var jeg aldri med på den greia. De levde sitt eget liv.
(…)
![](https://www.agenda316.no/content/uploads/sites/9/2019/12/olav-solvang-1024x711.jpg)
Ber om trøbbel
Solvang favner veldig mange forskjellige artister, sjangere og epoker innenfor det han med en samlebetegnelse omtaler som «kristen populærmusikk».
– Hva legger du i begrepet?
– Med «kristen populærmusikk» mener jeg musikk som på en eller annen måte ønsker å peke på Gud og kristen tro – gjennom musikk og ord, med litt forskjellig innfallsvinkel, sier Solvang. Han innrømmer samtidig at betegnelsen ikke er uproblematisk.
– Jeg ber om litt trøbbel, fordi det er vanskelig å definere og vite hvem som hører med. Derfor bestemte jeg meg tidlig for å kalle det «min beretning», der jeg har plukket ut de fenomenene, opplevelsene og artistene som jeg personlig ønsker å ha med innenfor en sånn definisjon. Noen vil sikkert være uenig i valgene og vurderingene mine.
(…)
Les hele temasaken om Kristen populærmusikk i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 8, 2019! Bestill abonnement på magasinet her.