Det store oppgjøret

«Om Hundrede Aar er alting glemt», lyder et kjent sitat av Knut Hamsun. Det store landsmøtet i Calmeyergatens misjonshus i januar 1920, som med Ole Hallesby i spissen tok et oppgjør med den liberale teologi, er ikke glemt. Men er selve oppgjøret – den såkalte calmeyergatelinjen, historie? 

Tekst: Per Arne Gjerdi

I januar 1920 møttes 950 kirke- og misjonsledere, delegater fra hele landet, til foredrag og debatt om veien videre for en kirke mange opplevde truet av liberale prester og ubibelsk teologi. Det historiske møtet skjedde i storstua Calmeyergatens misjonshus i Oslo sentrum, dit også 1700 andre deltakere fant veien. De hadde kjøpt billett til møtet og fylte galleriene. Fremst i det som senere er blitt kalt «kirkestriden» sto indremisjonslederen og MF-læreren Ole Hallesby. 

Agenda 3:16 har hentet fram historiebøkene og blitt kjent med flere navn og stemmer enn Hallesby. Ikke alle var like kompromissløse. Det bekrefter også kirkehistoriker og MF-rektor Vidar Leif Haanes, som vi har møtt til samtale i forbindelse med 100-årsjubileet.

Rasjonalismen

Calmeyergatemøtet 15.-18. januar 1920 hadde sin konkrete bakgrunn i hendelser og en opphetet kirkedebatt året før. Men forut for dette lå flere tiårs utvikling i samfunn, kirke og teologi.

På 1700- og 1800-tallet gjorde rasjonalismen seg gjeldende. Den så fornuften og tenkningen som grunnlag og forutsetning for all erkjennelse, og hang også nøye sammen med en økende teknologi- og fremtidsoptimisme. Også innen teologien ble rasjonalismen en retning, som krevde at troen måtte baseres mer på fornuft, og mindre på forestillinger utenfor vår fatteevne.

Bibelkritisk kristendom

– I forbindelse med Calmeyergatemøtet refererer både Hallesby og andre til rasjonalismen, en bibelkritisk og udogmatisk kristendomsform som hadde preget presteutdannelsen, ikke minst på det teologiske fakultet i København, forteller Haanes.

– Et viktig utgangspunkt for dem var at de så rasjonalismen på 1800-tallet som overvunnet. Den kampen hadde lekfolket og kirkefolket i Norge sammen vunnet, – lekfolket gjennom Hans Nielsen Hauge, og kirkefolket primært gjennom Gisle Johnson.

Ny liberal bølge

Mot slutten av 1800-tallet kommer så en ny bølge med liberal teologi fra Tyskland.  – Teologihistorisk regnes dette som den tyske nyprotestantisme. (…)

Les hele temasaken om Calmeyergaten i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 1, 2020! Bestill abonnement her.