Det store oppgjøret

Calmeyergatens misjonshus i Oslo, fotografert cirka 1920 eller tidligere. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum

«Om Hundrede Aar er alting glemt», lyder et kjent sitat av Knut Hamsun. Det store landsmøtet i Calmeyergatens misjonshus i januar 1920, som med Ole Hallesby i spissen tok et oppgjør med den liberale teologi, er ikke glemt. Men er selve oppgjøret – den såkalte calmeyergatelinjen, historie? 

Tekst: Per Arne Gjerdi

I januar 1920 møttes 950 kirke- og misjonsledere, delegater fra hele landet, til foredrag og debatt om veien videre for en kirke mange opplevde truet av liberale prester og ubibelsk teologi. Det historiske møtet skjedde i storstua Calmeyergatens misjonshus i Oslo sentrum, dit også 1700 andre deltakere fant veien. De hadde kjøpt billett til møtet og fylte galleriene. Fremst i det som senere er blitt kalt «kirkestriden» sto indremisjonslederen og MF-læreren Ole Hallesby. 

Agenda 3:16 har hentet fram historiebøkene og blitt kjent med flere navn og stemmer enn Hallesby. Ikke alle var like kompromissløse. Det bekrefter også kirkehistoriker og MF-rektor Vidar Leif Haanes, som vi har møtt til samtale i forbindelse med 100-årsjubileet.

Rasjonalismen

Calmeyergatemøtet 15.-18. januar 1920 hadde sin konkrete bakgrunn i hendelser og en opphetet kirkedebatt året før. Men forut for dette lå flere tiårs utvikling i samfunn, kirke og teologi.

På 1700- og 1800-tallet gjorde rasjonalismen seg gjeldende. Den så fornuften og tenkningen som grunnlag og forutsetning for all erkjennelse, og hang også nøye sammen med en økende teknologi- og fremtidsoptimisme. Også innen teologien ble rasjonalismen en retning, som krevde at troen måtte baseres mer på fornuft, og mindre på forestillinger utenfor vår fatteevne.

– Hallesby hadde liten innflytelse på utviklingen av den akademiske teologien. Neste generasjons MF-lærere hadde mye mer med Olaf Moe å gjøre, sier kirkehistoriker og MF-rektor Vidar Leif Haanes. Foto: Per Arne Gjerdi

Bibelkritisk kristendom

– I forbindelse med Calmeyergatemøtet refererer både Hallesby og andre til rasjonalismen, en bibelkritisk og udogmatisk kristendomsform som hadde preget presteutdannelsen, ikke minst på det teologiske fakultet i København, forteller Haanes.

– Et viktig utgangspunkt for dem var at de så rasjonalismen på 1800-tallet som overvunnet. Den kampen hadde lekfolket og kirkefolket i Norge sammen vunnet, – lekfolket gjennom Hans Nielsen Hauge, og kirkefolket primært gjennom Gisle Johnson.

Ny liberal bølge

Mot slutten av 1800-tallet kommer så en ny bølge med liberal teologi fra Tyskland.  – Teologihistorisk regnes dette som den tyske nyprotestantisme. (…)

Les hele temasaken om Calmeyergaten i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 1, 2020! Bestill abonnement her.

Relatert innhold

Fra gata til kirka

Han var hjemløs og deprimert. Så møtte han noen på gata i Oslo som gav ham en kopp kaffe.

Read article "Fra gata til kirka"

Bærer med seg en bibeldrøm

Atten år gammel kom Michael Perreau som flyktning fra Malaysia til England. I dag er han daglig leder for United Bible Societies. Vi møtte ham i London i januar.

Read article "Bærer med seg en bibeldrøm"

Hilde mistet troen som tenåring

Som tenåring, mistet Hilde Heitmann sin kristne tro for en periode. Måten hennes far møtte henne på, var viktig i prosessen for å finne tilbake til tro. Les første del av intervjuet her!

Read article "Da troen forsvant"