Ikke mye slamring med dører

Familien samles ofte rundt spillbrettet for gode stunder sammen. Fra venstre: Sara, Søgnie, Helge og Ragnhild. Elen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Morten Wanvik

– Vi øver oss på å tenke at vi er gode nok som vi er, sier tenåringsmor Søgnie Lillevik Nilsen. Masse kjærlighet, en god dose humor, tett kontakt, gode øyeblikk og alminnelige påkjenninger er vesentlige elementer i familien Nilsens liv.

Tekst: Kristin Winther Jørgensen Foto: Morten Wanvik

– Årene da barna var små, gikk så fort. Plutselig er de over, og snart er det bare oss to igjen her hjemme, sier Søgnie og ser på Helge.
Familien Nilsen bor på Sotra utenfor Bergen og består av Søgnie og Helge, og barna Sara (15), Elen (17) og Ragnhild (21). Her har Nilsen-gjengen bygget opp en campingplass. Hele sommeren yrer det av liv på området, og midt i dette har de tre barna vokst opp.
Det gamle, hvite huset fra 1927 har utsikt til havet og skjærgården, og har vært bebodd av familien i generasjoner. Nå er det hjemmet til familien. Skjønt, de to eldste har flyttet ut. Elen går på videregående skole på Framnes, der pappa Helge jobber. Ragnhild studerer og bor i Bergen. Nå er det bare Sara som bor hjemme.
­
Gode nok foreldre
Familielivet er preget av at barna er blitt store.
­– Vi har ventet på noen utbrudd, slamring med dører og mye sinne, som gjerne følger med i tenårene. Men så langt har vi ikke opplevd dette, forteller de to om sine tre jenter. Derimot synes de overgangen til denne livsfasen har gått smidig og greit for seg.
– Jentene har jo ikke forsvunnet ut av livene våre, men relasjonene til dem er på en helt annen måte nå som de er store, og de trenger oss på andre områder enn før, sier Søgnie og Helge.

(…)

Kjekt å være sammen

Ekteparet sier at de ønsker å vise barna at de synes det er kjekt å være sammen med dem.
– Det beste med mine foreldre er at de heier på meg på skolen, når jeg er på volleyballtrening og generelt i livet, sier Sara.

Foreldrene vil at barna skal ha det godt.
– Uansett hva de møter ute i verden, ønsker vi at de skal kjenne seg trygge og elsket hos oss, sier Helge. Han understreker at de ikke er perfekte foreldre, men at de prøver så godt de kan å være gode nok.

(…)

– Vi bruker å ha noe å glede oss til, og slik holde fast ved det som er bra, sier Søgnie og Helge Nilsen, her sammen med to av barna; Ragnhild og Sara. Elen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Alminnelige påkjenninger

I familien Nilsen har de et uttrykk som heter alminnelige påkjenninger.
– Dette uttrykket beskriver hendelser som kan skje i livet, som er ganske vanlige for noen og enhver. Som foreldre er det lett å tenke at man skal ta bort all motstand som barna kommer borti til enhver tid, men det er ikke så lurt, mener Helge. Han sier at man da fratar barna viktig lærdom som de trenger å bryne seg mot for å kunne vokse.

(…)

Helge, som tidligere var talentutvikler for unge gutter i sportsklubben Brann, sier at motstand var en metode han også brukte på fotballspillere.
– Motstand kan forme en og gjøre en sterkere. Jeg husker at vi ved noen anledninger lot unge talenter sitte på benken for å se hvordan de taklet å ikke spille. Når da foreldrene begynte å ringe og var bekymret for utviklingen til barna sine, fikk vi gode samtaler om det å tåle motstand, sier Helge som har tatt med seg noe av denne filosofien inn i oppdragelsen av sine egne barn.
– Vi tror at de da vil være styrket når de er ute i verden og møter motstand. Da har de øvd seg på forhånd og blitt sterkere.

(…)

Dette er et utdrag av en artikkel om å være tenåringsforeldre. Den står på trykk i Agenda 3:16 nr 1, 2020. Bestill abonnement her.

Relatert innhold

Fra gata til kirka

Han var hjemløs og deprimert. Så møtte han noen på gata i Oslo som gav ham en kopp kaffe.

Read article "Fra gata til kirka"

Bærer med seg en bibeldrøm

Atten år gammel kom Michael Perreau som flyktning fra Malaysia til England. I dag er han daglig leder for United Bible Societies. Vi møtte ham i London i januar.

Read article "Bærer med seg en bibeldrøm"

Hilde mistet troen som tenåring

Som tenåring, mistet Hilde Heitmann sin kristne tro for en periode. Måten hennes far møtte henne på, var viktig i prosessen for å finne tilbake til tro. Les første del av intervjuet her!

Read article "Da troen forsvant"