Åpner kirkens dører for verden

Erik Hillestad minnes vanntette skott mellom kirken og såkalt verdslig kultur for 50 år siden. – De barrierene ønsket vi å bryte, slik at følelseslivet, som for oss var knyttet til ungdomskulturen, fikk henge sammen med troslivet, sier gründeren og lederen for Kirkelig Kulturverksted.

Tekst og foto: Per Arne Gjerdi

Veien inn til intervjuavtale med Erik Hillestad går gjennom døren til det som en gang var sakristiet i kirken fra 1880 ved Akerselva i Oslo. Her, i Kulturkirken Jakob, har han og Kirkelig Kulturverksted holdt til i 20 år. Men først ned en vindeltrapp til kjelleren finner vi ham ved en kontorpult. Hillestad foreslår at vi går helt opp, nærmere bestemt til tårnrommet.

Der er det høyt under taket. To stoler midt på gulvet. Hillestad slår seg ned i den ene. På veggen bak ham henger en stor urskive uten visere. Da passer det å skru tiden tilbake, til tidlig på 50-tallet, før Erik Hillestad begynte på skolen. Allerede den gangen var han omgitt av kirkeliv, salmer og forkynnelse. Hans far, Olaf Hillestad, var prest og salmedikter. Men også morfaren, frikirkeforstander Sigvard Engeset, skrev salmer og åndelige viser.

– En ting er å synge salmer i kirken, men det å vokse opp i et miljø der det ble skrevet mye salmer, gjorde at også jeg begynte å skrive en del selv, forteller han.

En trygghet i livet   

Samtidig representerte faren og morfaren et spenn i oppveksten hans.

– På den ene siden hadde jeg en folkekirkelig far som var ungdomsprest, opptatt av å fornye ungdomsarbeidet. Han snakket ungdommens språk, og var uredd for å bruke nye metoder, forteller Hillestad.

– På den andre siden hadde jeg min litt mer strenge bestefar. Han tilhørte Frikirken, og hadde et helt annet kirkesyn. Hans strenghet gjorde at det var visse ting jeg ikke fikk lov til i barndommen, for eksempel å gå på danseskole.

Men, legger han til:

– Både i bestefars familie, og i den mer statskirkelige verden som min far og hans forfedre kom fra, fantes et veldig positivt kristendomssyn, med evangeliet som en trygghet i livet. Jesus var alltid der, ikke dømmende, men med en stor favn av nåde.

(…)

Les hele portrettintervjuet med Erik Hillestad i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 2, 2020. Se tilbud på abonnement her.