;

Måtte kjempe for livet

Da Erling Rantrud la ut på en kajakktur en junidag for noen år siden, visste han lite om hva som ventet. Foto: Privat

Da Erling Rantrud kavet i sjøen i flere timer etter en kajakkvelt, var havet stort og Gud enda større.

Tekst: Birgit Nersten Lopacki og Brita Skogly Kraglund

– Jeg følte en stor ro midt i dramatikken. Jeg pratet med Gud og ba. Men på ett tidspunkt visste jeg ikke om jeg ville komme i land levende, forteller han på kontoret i Sandefjord, der han er prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK).

Det som skulle være en fin feriedag for Erling, kona Gina og minstejenta på hytta i Ny Hellesund, endte med stor dramatikk. 26. juni 2014 var det sommer, sol og sjø. Far i huset ville bare ta en rask padletur.

– Jeg sa til Gina at jeg skulle en tur rundt øya; en tur som tar en liten time. Jeg tok på seilervesten, satte meg i den rosa kajakken og padlet gjennom Olavsundet, der det er enkelt å komme gjennom med en liten båt. Utenfor så jeg havet.

Selv om været tilsynelatende var fint, var det godt med vind. Litt tøft, og padleren husker følelsen av å komme gjennom.

– Sjøen sto rett mot, og jeg måtte gi det jeg hadde. Det snakket jeg med Gud om – at jeg måtte gi det jeg hadde mot bølgene, mens for ham var det bare et pust å skyve hele havet forover. Det kjentes som en glede. Han er så stor.

Sliten i kaldt vann

Rantrud forteller nøkternt. Om sidevinden som økte, slik at han ville snu. Men: – I det jeg snudde kom en stor bølge, og jeg gikk rundt. Til å begynne med prøvde jeg å øse ut og komme meg oppi, men etter kanskje ti minutter med kaving var jeg så sliten at jeg måtte stoppe. Da jeg kikket opp, så jeg at jeg var mye lengre fra land. Kanskje 500 meter på det meste, og jeg skjønte at jeg ikke ville klare å svømme inn.

Den dramatiske kajakkturen har ikke skremt presten fra å legge ut på nye turer – begeistringen for hav og sjø er ikke blitt mindre. Foto: Birgit Nersten Lopacki

– Vannet var kaldt, kanskje 16, 17 grader. Og jeg hadde bare badebukse og flytevest. Kajakken fløt, så jeg lå halvveis oppå den. Så veltet den igjen, og jeg lå og fløt i vannet.

Bølgene slo inn, og Erling skjønte alvoret. Ingen båter var å se. Og padleren visste ikke om han drev mot øyer.

(…)

Les den dramatiske historien i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 2, 2020! Se tilbud på magasinet her.