;

Kirke i Koronaens tid

– Det er vondt når de etterlatte ikke kan klemme hverandre og sitte ved siden av hverandre. Og mest dyptgående er det når barna ikke får sitte så lenge som de skulle ønske hos sine døende foreldre. Der taper vi som samfunn noe viktig, sier Nils Terje Andersen. Foto: Karen Kilane

Når Nils Terje Andersen ser en håndfull pårørende som sitter spredt i kirkebenkene uten mulighet til å holde rundt og trøste hverandre, da kjenner han på følelsen av at vi er i en krise.

Tekst og foto: Karen Kilane

Sognepresten i Vågsbygd menighet har ikke hatt mange begravelser som direkte følge av korona-viruset, men alle gravferder bærer nå preg av smitteregulering. Sørgende sitter på avstand fra hverandre, venner og bekjente tør ikke komme til kirken, det er bare fire personer som bærer kista – selv om den kan være tung. Det er ingen minnestund med kaker, snitter og gode minner.

– Til vanlig er det jo sånn at noen etterlater seg en full kirke, mens i andre begravelser er det veldig få. På en side er det ekstra sårt med begravelser hvor det ville vært veldig fullt, samtidig er begravelsene nå mer like for alle, sier Nils Terje Andersen.
Han synes det er vondt å se når de etterlatte ikke kan være nær hverandre i sorgen. Og mest dyptgående er det at barna ikke får sitte så lenge som de skulle ønske hos sine døende foreldre.

(…)

Mange mister trygghet

(…)

– Min egen generasjon har blitt vant til å stole på vitenskapen og strukturer i samfunnet. Men i denne situasjonen har ikke engang verdens ledende forskere alle svarene som trengs. Vår verden rokkes litt, den kommer ut av balanse, og det er skremmende for de av oss som har vokst opp i et forutsigbart samfunn. Vi mennesker kan og mestrer mye, men likevel er det ikke alt vi kan kontrollere. Når vi oppdager det, blir vi redde. Den frykten må vi som kirke møte, og vi må peke på noe som er trygt og tryggere enn tanken på at vår velstand og helse kan vokse inn i himmelen.

Nils Terje sier det er viktig å trøste, men at kirken samtidig må gjøre mer enn bare å trøste. Han påpeker at Bibelen er fra en verden hvor mye var usikkert og uforutsigbart, og at kirken også har historisk bakgrunn for å kunne si noe viktig i en tid med krise.

(…)

Dette er et utdrag av en temasak i Agenda 3:16. Les hele intervjuet med Nils Terje Andersen i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 3, 2020!

Krisen gir muligheter

Arne Tord Sveinall

Arne Tord Sveinall ser muligheten for at mye positivt kan komme ut av korona-krisen. Ikke minst det at vi kan komme til å ta livet mer på alvor.

– Vi mennesker er mer tradisjonalister enn vi tror. I bunn og grunn ønsker vi at livet skal være forutsigbart, og alle avvik fra det er komplisert for oss. Endringer i livet kan oppleves vanskelig, og når livet blir utfordrende, da kommer både det verste og det beste i oss til overflaten. Det gjelder både for enkeltmennesker og for oss som kultur, sier Arne Tord Sveinall, instituttleder på Institutt for Sjelesorg, Modum Bad avdeling Sør.

Endringer til det bedre

Det positive som kommer fram i kriser gjenkjenner han i dagens situasjon som gode råd og formaninger, mennesker som tar kontakt med hverandre og som hjelper hverandre. Sveinall fremhever ordet kreativitet når det gjelder det å finne nye kontaktformer.
– Vi kan ikke si at alt skal bli like bra som før igjen, for vi vet ikke noe om hvordan dette skal gå. Men vi må huske at vi også kan komme til å se endringer til det bedre. I det store perspektivet kan man i India nå se Himalaya, det går an å puste i Beijing, det kan dukke opp nye samværsformer vi ikke har øynet mulighet for før, sier Sveinall.

Egoisme og sinne 

Samtidig sier han at når vi utfordres på grensefeltene, kommer også det negative, som egoisme og sinne fram.
– Sinne er en alminnelig reaksjon vi finner i alminnelige liv, dette er ikke noe som gjelder bare såkalte vanskeligstilte familier. Når vi blir presset, dukker det opp primitive reaksjoner hos oss. Det kan vise seg som sinne over at vi ikke kommer oss på hytta eller at vi ikke får kjøpt smågodt til lørdagen. Frykt og sinne henger sammen. Når vi blir pressa og blir redde, har vi også lettere for å bli sinte, sier Sveinall. Noe av det som kan trigge frykt og sinne hos oss mennesker nå, er følelsen av usikkerhet.
– Å ikke vite er noe er av det skumleste som finnes for oss mennesker, sier Sveinall.

(…)

Les hele intervjuet med Sveinall i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 3, 2020. Bestill abonnement eller prøv magasinet gratis her.