Har erfart at troen holder

Dag Inge Ulstein hadde forlatt politikken med tanke på å gjøre en innsats ute i verden sammen med familien. Det var før de ringte fra Statsministerens kontor.

Tekst og foto Brita Skogly Kraglund

– Velkommen, hilser utviklingsministeren idet han kommer inn i rommet.

Han holder hus i Det Kongelige Norske Utenriksdepartement. Hans politiske rådgiver har sluset journalisten gjennom sikkerhetssonen og inn i sofagruppa. 39-åringen slår seg ned i god korona-avstand.

Smilet blir stort når samtalen raskt kommer inn på hjemstedet Solvevåg på Sunnmøre. Særlig når det viser seg at også gjesten har røtter i samme kommune, og er godt kjent akkurat der Dag Inge trådte sine barnesko.

Hjembygda

Han vil gjerne snakke om bygda, og om voksne derfra som har satt spor.

– Jenny Nesje fulgte kallet fra Molde til Solevåg. Hun drev blant annet barneforening, og hun ble min klasseforstander i alle år på barneskolen. Hun var en av dem som betød mye for meg.

Fortellingen handler også om foreldrene. Moren var sykepleier og jordmor, faren hadde begynt på medisinstudier men havnet på Misjonsskolen. De slo seg ned i sunnmørsbygda for å drive kristent arbeid sammen med et annet vennepar.

De var sentrale i mye av det som foregikk.

– Oppveksten på små plasser er gjerne slik at man samarbeider. Om kor, søndagsskole, barnearbeid. Mye skjedde ut fra vårt hjem. Mine foreldre drev både kor, ungdomsforening og andre lag hjemme. Vi – jeg og tre søsken – ble fort koblet på, kan du si.

Korsangen sto høyt i kurs. Dag Inge måtte synge.

– Resten av bygda også. Alle i klassen var med i barnekoret. Og det var kjekt. Folk kjente tilhørighet. Når jeg treffer gamle klassekamerater nå, trekker de fortsatt fram gode minner fra koret.

Electronica

Men unge Ulstein drev det lenger. Sammen med venner dannet han electronicabandet Electric City. De var en kompisgjeng som spilte sammen i mange år, og opptrådte på Skjærgårdsfestivalen og andre kristne sommerstevner. Dag Inge var vokalist, og en av låtene ble listet på P3 og nådde toppen på P3s ukelister over mest spilte låter.

(…)

Ut i verden?

Ingjerd og ektemannen hadde en periode tenkt å løsne teltpluggene for å bidra med sin kompetanse ute i verden. Ingjerd er psykolog, og de hadde hatt samtaler med ulike organisasjoner med tanke på utreise.

– Vi vurderte å dra til et sted der konas kompetanse var ønsket.

– Var det et kall?

– Det handlet mer om et ønske om å bidra. Disse tankene har vi alltid hatt med oss, men det finnes alltid mange unnskyldninger for at det ikke passer.

Tanken var at de skulle dra høsten 2019.

Før de kom så langt, fikk Dag Inge en telefon fra Statsministerens kontor. Om det passet å motta en telefon? Det gjorde det, og Ulstein ble invitert til en samtale i Oslo der temaet var jobben som utviklingsminister.

– Hva tenkte du da?

– Jeg hadde ikke tenkt den tanken. Det ble en utrolig fin samtale om et fantastisk meningsfullt tema. Jeg er stolt over det KrF har betydd på det feltet i mange, mange år.

(…)

Må løfte

– Hva har overrasket deg mest i jobben?

– Det sterkeste er ikke de vonde, vanskelige historiene. Men de som er midt i det, og som vil forandre. De som fortsatt har håp. Det er kraft i de folka som står der. Det skjer på ulike måter gjennom ulike organisasjoner og folk. Hendene og føttene som når dit det trengs. Da jeg reiste til FN og generalsekretæren, snakket han om det samme. Om å løfte dem med høyest risiko. De som er aller vanskeligst å nå. Det er krevende, men det må til. Vi må løfte dem. Kirkene når ut som ingen andre gjør. Vi ser det nå i pandemien. Mange trekker seg ut, men samarbeidsorganisasjonene blir. Kirkene. Vi visste hvor viktige de var, men det blir forsterket nå.

(…)

Les hele portrettintervjuet med utviklingsminister Dag Inge Ulstein i Agenda 3:16 nr 4, 2020. Bestill abonnement her.