– Tro er noe vi gjør sammen

Erlend Dale (til venstre) synes noe av det beste med å gå i kirken er nattverden. Her er han sammen med vennen Caspian. Foto: Frank Otto Pedersen

Hvordan vi ser på både barnet og pedagogikken har endret seg i hele samfunnet. Endringene har også påvirket kristen formidling i kirkenes barnearbeid. Både Ingunn Aadland ved IKO og Kristine Aksøy i Kirkerådet synes det er positivt.

Tekst Karen Kilane

Ingunn Aadland sier at hun fra tid til annen hører det blir sagt at kveldsbønn og bordbønn er på vei ut. Det er påstander hun stiller seg spørrende til. Hun peker på den store oppslutningen om babysang.

Barn som troende subjekt
– Det tyder jo på en interesse hos småbarnsforeldre om å gi barnet sangopplevelser som er forbundet med kristen tro. Jeg tror mange barn erfarer tro i hjemmet og i kirka, selv om det er på en annen måte enn før. Både barnehage og skole skal gi rom for troshistorier og formidle kunnskap om dem. Men skal barnet utvikle sin egen tro, er det en klar fordel at de har positive erfaringer av tro i hjemmet eller i nær familie, sier Aadland.

Hun er rådgiver på IKO, har forsket på barnebibler og bibelbruk i trosopplæringssammenheng og sitter i redaksjonen til Dåpsklubben Tripp Trapp.

I dag blir barnet i større grad sett på som et eget troende subjekt, forteller Aadland, og bruker nattverd som eksempel.
– Før stusset man kanskje over at barn skulle delta i nattverden. Nå er det stort sett en selvfølge.

Mer kvalitet

Kristine Aksøy er leder av seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet.

– Noen ganger snakker vi om fortiden som en tid der vi virkelig kunne det med kristen formidling til barn. Men barn har i dag en helt annen tilnærming til kunnskap og barnet blir i større grad tatt på alvor som aktiv deltaker i læringsfellesskapet, sier Aksøy.

(…)

Les intervjuet med Aksøy og Aadland, samt hele temasaken om barn og tro i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 4, 2020. Bestill abonnement her.