Hovedsak: Bønneringer ble dannet – men privatlivet ble allemannseie da Kathrines mann ble kreftsyk

Kathrine Løsnesløkken mistet ektemannen etter lengre tids sykdom. Hun er takknemlig for at mange tenkte på dem gjennom en vanskelig tid, men stiller samtidig spørsmål rundt fenomenet «bønneringer». 

Kathrine Løsnesløkken og Svein Jarle Bamle skulle bli gamle sammen. Da sykdommen rammet ham, dannet mennesker verden rundt bønneringer.
– Historien vår spredte seg som ild i tørt gras. Det var en fin greie, men det var ikke bare enkelt når privatlivet vårt ble allemannseie, sier hun ærlig.

Tekst og foto Brita Skogly Kraglund

Det er forsommer i Oslo. Kathrine bruker lunsjpausen til å fortelle sin historie om vennskap, forelskelse, kjærlighet, familieliv, sykdom, slitenhet, død. Og om livet etterpå som alenemor for to små jenter. Det er snart to år siden Svein Jarle døde. 

Falt for gitaristen

32-årige Kathrine kommer fra Grimstad, har blant annet vokst opp i Texas, og møtte kjærligheten på Fjellhaug Bibelskole i Oslo. Svein Jarle valgte også Fjellhaug ett år senere.

– Da jeg så og hørte ham spille i forsangerteamet i Misjonssalen i Oslo første gang, tenkte jeg: «Han skal jeg gifte meg med.» Jeg bestemte meg for at jeg måtte komme i prat med gitaristen. Jeg har nemlig en forkjærlighet for gitarister,
ler hun.

Som tenkt så gjort. Men det tok lang tid før de ble godt kjent. 

– Til slutt var vi sammen hver dag og hele tiden. Det var ikke plass til andre, og da kunne vi like gjerne bli kjærester. Jeg giftet meg med bestekameraten min 18. juni 2011. Det var både fornuftig og fint. 

Et godt team

Kathrine vurderte både presteyrket og medisinstudier før hun landet på sykepleien. Da hadde hun allerede en bachelor i teologi fra Fjellhaug. Svein Jarle fullførte nesten en bachelor i samme fag. Siden jobbet han som fotograf og på Elkjøp.

– Vi gjorde mye morsomt sammen, og vi var et godt team. Jeg var en periode frilansjournalist. Han fotograferte for meg. Svein Jarle var veldig god på digitale ting. Han reparerte alt av digitale ting – og dro gjerne hjem til kunder fra Elkjøp
for å hjelpe dem også. På fritiden var de med i Messiaskirken. 

Lykken smilte til dem da Karianne ble født i august 2014. Seksten måneder senere ble familien komplett da Sunniva meldte sin ankomst.

Men:

– Det skjedde rare, litt uforklarlige ting. Svein Jarle hadde kraftige migreneanfall, og han var mye lyssensitiv. Dessuten hadde han ofte omgangssyke – uten at jeg ble smittet. Han orket heller ikke delta så mye i stellet av Karianne. Skrek hun, maktet han ofte ikke å ha ansvaret for henne.  

Epileptisk anfall

Det ble ikke bedre da Sunniva kom til verden. 

– Da hun var to måneder gammel, fikk han et voldsomt epileptisk anfall en natt. Der og da trodde jeg han skulle dø fra oss. Jeg startet hjerte-lungeredning til ambulansen kom.

(…)

Les hele hovedsaken om «Når forbønn blir påtrengende» i Agenda 3:16 papirutgave.

Er du ikke abonnent, kan du prøve ett nummer gratis her