Når «nei, takk» ikke er nok

Nordmenn drikker mer enn før, og alkoholfrie soner blir færre. Mange opplever at de må unnskylde eller forsvare seg hvis de sier «nei, takk». Er det på tide å snakke om hvilken rolle alkoholen har fått, og hvordan den påvirker oss? 

Tekst Per Arne Gjerdi

Denne artikkelen stod først på trykk i Agenda 3:16 nr 11,2018

Da hun sluttet å røyke, ble Irina Lee møtt med heiarop og full støtte fra venner, familie og kolleger. Hennes «nei, takk» til alkoholen vakte motsatte reaksjoner.

Alkoholfri. Det er det jeg er. Ikke avholds. Ikke tørrlagt. Heller ikke på vannvogna.»

Slik åpner journalist og forfatter Irina Lee boken hun utga i fjor med tittelen Alkoholfri. For ordene vi bruker, har makt, understreker hun. De kan definere hva som er akseptabelt, og hva som må forsvares. 

Laila Riksaasen Dahl: – Det verste var uverdigheten

Om de nevnte begrepene – avholds, tørrlagt, på vannvogna – skriver hun blant annet: «De etterlater et inntrykk av iherdig innsats, som om man har kjempet for å holde alkoholen på en armlengdes avstand, eller at man ser alkoholen som noe man må ofre for å redde livet. Min avskjed med alkoholen var ingen av delene. Jeg ga ikke avkall på noe jeg skulle ønske jeg kunne beholde. Det var ikke sånn at jeg måtte gi opp rusen, mot min vilje. Tvert i mot. Jeg tok fri. Jeg valgte å bli alkoholfri.»

De to, små ordene «nei, takk» skulle vise seg å være ladet med enorm kraft.

Irina Lee

Provoserte venner 

Valget om å bli alkolholfri for fem år siden, var ikke første gang hun endret en vane. For mer enn 15 år siden sluttet hun å røyke, og forteller i boken om hvordan det valget ble heiet frem. Venner, familie og kolleger ga henne full støtte og oppmuntret henne til å stå imot når røyksuget meldte seg. 

«Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle en tilsvarende suksesshistorie om mitt farvel til alkoholen. At mitt ‘nei, takk’ til alkohol skulle utløse stående applaus, støtteerklæringer og heiarop. Sånn var det ikke», forteller hun.

De to, små ordene «nei, takk» skulle vise seg å være ladet med enorm kraft:

«Det var som å begå et sosialt harakiri – som om jeg var blitt festens samurai, som nå stakk en kniv inn i min egen buk i protest mot det rådende regimet. Å si ‘nei, takk’ var ikke noe jeg kunne gjøre i fred. Det viste seg å være en symboltung handling alle skulle ha en mening om.»

Vi er alle del av en sosial kultur som er marinert i alkohol.

Irina Lee

Flertallet i Irina Lees bekjentskapskrets reagerte negativt på valget hennes. «Noen ble fornærmet, andre ble provosert. Selv om de færreste sa det rett ut, merket jeg det på reaksjonene, blikkene og spørsmålene jeg fikk», forteller hun. 

Noen ble forvirret av valget hennes. Andre prøvde å lokke henne utpå, få henne til å skifte mening: «Kan du ikke bare ta ett glass? Slapp av litt, kos deg.»

Vil gi nye perspektiver

I arbeidet med boken har Irina Lee snakket med andre om hvilke reaksjoner de fikk da de «sto frem» som alkoholfrie. Hun har også stilt dem spørsmålet hun irriterer seg grenseløst over hver gang hun får det selv: «Hvorfor drikker du ikke?» 

Før hun forteller sin egen og andres historie, inviterer hun sine lesere til å være nysgjerrige. Vekker historiene noe i oss? Gir de et nytt perspektiv på rollen som vertskap, gjest, venn eller pårørende? 

«Mitt ønske er å inspirere flere til å sette ord på hvordan alkohol påvirker oss, både individuelt og som fellesskap. Vi er alle del av en sosial kultur som er marinert i alkohol. La oss snakke om det.» 

Hans Olav Fekjær: – Alkohol er vår tids største bløff

– Det skal være lett å ta alkoholfrie valg

Agenda 3:16 har møtt tre aktører som jobber med rusproblematikk. En fellesnevner er at det må bli lettere å ta alkoholfrie valg.

Pernille Huseby i Actis.

Vår visjon er et samfunn uten sosiale og helsemessige problemer som følge av alkoholbruk.

Pernille Huseby i Actis

Like ved Domkirken i Oslo sentrum, i Torggata 1, treffer vi Pernille Huseby, konstituert generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan. Hun var inntil nylig leder for fagavdelingen i denne paraplyorganisasjonen med 32 medlemsorganisasjoner, og har fulgt den alkoholpolitiske utviklingen i Norge nøye de siste årene.

Actis ble etablert for 15 år siden. Forløperen var Avholdsfolkets landsråd, som ble nedlagt etter mer enn hundre års virksomhet. Mens sistnevnte var opptatt av alkoholsaken alene, er Actis’ medlemsorganisasjoner opptatt også av andre rusmidler og temaområder.

– Våre medlemmer er små og store organisasjoner som deler det samme målet – i størst mulig grad å begrense problemene og konsekvensene knyttet til alkohol, narkotika og pengespill i Norge, forteller Huseby. 

 – Det viktigste temaet for oss er alkohol, som er det definitivt største samfunnsproblemet. 90 prosent av befolkningen drikker alkohol – før eller siden, ofte eller sjelden. Vår visjon er et samfunn uten sosiale og helsemessige problemer som følge av alkoholbruk, og at det skal være lett å ta alkoholfrie valg. Vi vet at det sosiale presset rundt å drikke er stort, ikke bare i ungdomsgenerasjonen, men i hele befolkningen. 

Jeg har selv skolebarn, og har opplevd når jeg kommer for å hente dem hos venner, at foreldre synes det er naturlig å by på et glass vin.

Pernille Husby

Drikkepress

Actis-lederen snakker ikke bare ut fra kunnskap om sosialpolitikk og forskning.

– Jeg har selv skolebarn, og har opplevd når jeg kommer for å hente dem hos venner, at foreldre synes det er naturlig å by på et glass vin. Det er et eksempel som viser at aksepten og normaliteten rundt det å drikke alkohol har økt veldig, mener Huseby.

– Det setter oss alle – særlig de som ikke ønsker å drikke, eller har problemer knyttet til alkohol – i en utfordrende situasjon. Vi har en stor jobb å gjøre med å øke forståelsen for at mange, både barn og voksne, havner i vanskelige situasjoner hvis det i stadig flere sammenhenger settes alkohol på bordet. Der har Actis og våre medlemmer en viktig felles sak.   

Visjonen om et samfunn uten sosiale og helsemessige problemer som følge av alkoholbruk er et hårete mål, innrømmer Huseby.

– Men vi skal strekke oss etter noe, understreker hun. 

– Det er viktig å gjøre folk oppmerksom på problemene knyttet til alkoholbruk. Vi vet at vi i dag har et økende antall mennesker med problemer. Dessuten er forskningen nå tydelig på at det heller ikke er noen helsegevinst av å drikke alkohol.

Politikernes signaler

Pernille Huseby mener utfordringene på alkoholområdet er mange, og viser oss et bilde fra VG sist påske. Her er den sittende regjerings ledertriangel Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen avbildet som muntre venner ved bardisken.

– Det er et autentisk bilde. De tre damene ble intervjuet både om regjeringssamarbeid, vennskap og relasjoner. Jeg har selv bakgrunn som journalist, og vet veldig godt at toppolitikere er klar over hvordan bilder blir brukt og hva de signaliserer. Og for meg er det bildet der altså så provoserende, sier Huseby. 

– De kunne også valgt å kose seg med en kopp kakao i Nordmarka eller på en trendy kafé. I stedet velger de å fremstå som om de hygger seg med alkohol – som vi vet at en stor del av befolkningen sliter med. Det er trist, for skal vi redusere drikkepresset og gjøre noe med problemene, må også politikerne forstå hvilke signaler de gir. 

«I tøfler til Polet»

Pernille Huseby viser også til en VG-sak i september som markerte starten på en lang valgkamp for Erna Solberg og Høyre, og der vår statsminister sa blant annet følgende:   

«Vi ber våre lokalpolitikere gjøre kloke arealplanvalg, slik at eldresentre havner sentralt – og eldre kan gå i tøfler til Polet. De nye eldre er nok mer opptatt av det, enn av om det er utsikt over et fredfylt vann.»

– Dette ble sagt i forbindelse med at man ønsker flere eldreboliger i sentrale strøk, slik at man har lettere tilgang til byen. Men hvorfor i all verden må de fremstille det som en så stor betydning å ha lett tilgang til Vinmonopolet? Vi har god dokumentasjon på at generasjonen over 60 har et økt alkoholforbruk, og at de tar med seg sine vaner til gamlehjem og eldreboliger. Når vi vet at denne gruppa også har størst medikamentbruk, kombinert med at kroppen tåler alkohol dårligere når man blir eldre, så har denne gruppa en utfordring. 

KrF viktigste allierte

Actis-lederen poengterer at det i begge Erna Solbergs regjeringsperioder har vært sagt at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. 

– Likevel har vi blant annet sett en økning i taxfreekvoten, oppmyking av reklameforbudet, åpning for gårdsutsalg av alkohol, liberalisering av skjenkepolitikken og utvidet åpningstid på Vinmonopolet. Vi er bekymret for retningen regjeringen går i på alkoholområdet, sier Huseby. 

Hun viser til Jeløya-plattformen, der det blant annet heter at man vil «utvide alkohollovens ytre rammer for kommunal salgsbevilling av alkohol til klokken 21 på hverdager og lørdager». KrF-leder Knut Arild Hareides kommentar til VG den gangen var: «Vi vil ikke støtte utvidet salgstid for alkohol.»

– KrF har hele veien sørget for å sette foten ned for liberaliseringsforslagene. Så for oss er KrF en utrolig viktig stemme, og den viktigste allierte i kampen for at de sosialpolitiske hensyn er vektlagt nok, sier Huseby.

Utfordrer taxfree

– Alle stortingspartiene stiller seg bak målet til Verdens helseorganisasjon om å redusere det skadelige alkoholforbruket med ti prosent. Men det er ingen plan for hvordan vi skal nå det. Derfor er vi veldig glad for at KrF sist vår fremmet forslag til en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk i Stortinget, sier Huseby. 

En annen hjertesak for Actis er å utfordre taxfree-ordningen som ble innført i 2014, der reisende nå kan bytte inn tobakkskvoten i tollfri vin.

– Hvis ikke du kjøper tobakk, noe stadig færre gjør, kan du i stedet kjøpe alkohol. I praksis er dette blitt en ganske stor økning av alkohol-kvoten. Taxfreesalget kan etter hvert bli en trussel for ordningen med alkoholmonopol, som er en av våre viktigste alkoholpolitiske virkemidler, sier Huseby. 

Actis er også en pådriver for å få merket alkoholdige varer med hva man faktisk drikker.   

– Det er merkelig at en flaske appelsinbrus er merket med hva slags kalorier og tilsetningsstoffer du får i deg, mens alt med alkohol i seg er unntatt slike regler, mener Huseby.

– Vi ønsker oss opplysninger om innhold og kalorier på etiketten på flaska, i tillegg til advarselsmerking, om at det ikke er bra for gravide og folk som kjører bil å drikke.

Ungdom drikker mindre

Selv om det er lett å være bekymret for et generelt økt alkoholkonsum i befolkningen og de mange problemene det fører med seg, er det også ting som peker i riktig retning, mener Huseby:

– Statistikken viser at oppslutningen om en ansvarlig alkoholpolitikk er styrket og også ungdom drikker mindre og sjeldnere enn før. Forskerne jobber med å forklare dette. Kanskje er det en kombinasjon av flere ting, både et helsefokus og at ungdom har fått andre muligheter. Det kunne være forlokkende å tenke at norsk forebyggingsarbeid har fungert spesielt bra de senere årene. Men trenden med at ungdom drikker mindre er interna-sjonal, opplyser generalsekretæren i Actis. 

Amund Gillebo i Blå Kors.

Vi må snakke med barna om valg, grenser og press tidligere enn det vi har gjort før.

Amund Gillebo i Blå Kors

Et par steinkast fra Actis ligger Blå Kors-gården i Storgata 38. Her møter vi Amund Gillebo, som leder det forebyggende arbeidet Blå Kors driver sentralt. 

– Forebyggingsavdelingen jobber med samfunnet generelt, men har et særlig blikk på barn og unges oppvekst. Vi i Blå Kors mener at alkohol og rus er Norges største samfunnsproblem og forebygging må derfor stå sentralt. Vi ønsker å nå alle som har et forhold til alkohol og få i gang en refleksjon rundt hvorfor man drikker som man gjør. Samtidig jobber vi spesifikt mot kristne sammenhenger, fordi de har sin egen kontekst og sitt eget språk.

Blå Kors er, med sin lange erfaring og faglige kunnskap om alkohol og rus, en stemme som trenger å bli hørt, mener Gillebo. 

– Samtidig er måten vi kommuniserer på viktig, understreker han. 

– Vi ønsker i minst mulig grad å være en moralsk pekefinger, men åpne for refleksjon, enten vi snakker til barn, ungdom eller voksne. Vi ønsker å sette i gang noe hos folk selv, sier Gillebo og legger til:  

– Det vi sier handler mye om livstolkning og livsmestring, uavhengig av hvem vi snakker til. 

Avhold et personlig valg

– Sammen med våre medlemsorganisasjoner ser vi på hva som er behovene i dag, og gjør noe med det. Vi utvikler prosjekter, materiell og kampanjer som hovedsakelig handler om oppvekstvilkårene til barn og unge som er aktive i kirkene og organisasjonene, forteller Gillebo.

Blå Kors ble etablert i Norge i 1906, og omtaler seg selv i dag som en tverrkirkelig, diakonal organisasjon som fremmer rusfrihet i samfunnet. Ved siden av forebyggende og holdningsskapende arbeid driver Blå Kors 55 diakonale virksomheter i 14 fylker.

Organisasjonen har 2100 enkeltmedlemmer og 1300 ansatte, og er en paraplyorganisasjon på rusfeltet for 21 medlemsorganisasjoner, deriblant Normisjon.

Blå Kors har ikke lenger et avholdskrav til sine medlemmer, men understreker fortsatt viktigheten av avhold som et personlig valg og en solidaritetshandling med rusavhengige, og at avhold er en viktig hjelp til å unngå eller overvinne avhengighet. 

Rusfri sone truet?

– Det vi er opptatt av i Blå Kors er å få fakta og kunnskap om hvordan situasjonen er i de kristne ungdomsmiljøene. I den første undersøkelsen vi gjorde i samarbeid med KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) for seks år siden, så vi at de som drikker alkohol nå er i flertall, mens det tidligere var flest som var avholds. Det er ulike måter å vurdere denne utviklingen på, sier Gillebo. 

– Når ledernes svar i undersøkelsen ikke skiller seg fra ungdommenes svar angående alkoholbruk, var det naturlig å spørre: Betyr det at kirken og de kristne ungdomsmiljøene som trygg og rusfri sone nå er truet? Vi så i alle fall et behov for mer kunnskap og kompetanseheving hos ledere til å kunne snakke om rus. Det førte til lederutviklingsprogrammet «Bevisste ledere» og et samtaleopplegg for ungdom om rus og om seksualitet kalt «Sunt og sant», som vi driver i samarbeid med Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.

Tweens

I slutten av november inviterer Blå Kors i samarbeid med flere av sine organisasjonsmedlemmer og samarbeidspartnere til «SKAM» – en nordisk konferanse om livsmestring i møte med tweens, altså barn på vei til å bli tenåringer. 

– Vi ser at vi må snakke med barna om valg, grenser og press tidligere enn det vi har gjort før. Vi ønsker å starte tidlig med å skape motstandsdyktighet mot ytre press, forteller Gillebo.

– Vi jobber derfor med å kartlegge hvordan arbeidet med tweens er i de kristne organisasjonene, og hva som er viktig for dem å snakke om. Her også handler det om hjelp til reflek-sjon, med tanke på at de må ta egne valg etter hvert som de blir eldre. Verdiene og troen barna tilegner seg i denne perioden er viktig for valg som må tas senere i ungdomsårene.

Vær også ærlig om hvordan du selv hadde det som ungdom. Snakk om regler, og vær selv et forbilde.

Amund Gillebo

Vær ærlig

– Barn vokser opp med ulike holdninger til alkohol hjemme. Utfordringen til foreldre om å snakke med tenåringene om temaet, vil vel derfor mottas nokså ulikt? 

– Ja, helt klart. Det som er viktig er at man snakker om det – uansett hvilket forhold man har til alkohol – slik at ungdommene når de enten drar på fest eller flytter hjemmefra ikke opplever alkohol som et tabutema, understreker Gillebo.

 – Vær også ærlig om hvordan du selv hadde det som ungdom. Snakk om regler, og vær selv et forbilde, utfordrer han.

– Og vær edru hjemme hvis barnet ditt er på fest og drikker, sånn at du er i stand til å hente det.  

Problemet er drikkepress

Gillebo understreker også betydningen av at voksne, enten i menigheten eller privat, våger å snakke seg i mellom: Hvilken rolle har alkohol i våre sammenhenger? Hva er de utfordrende sidene ved alkoholbruk?

– Senest nå i høst ble det publisert ny forskning som viser at all bruk av alkohol har negative følger, som helt overskygger de positive. Når avisforsider forteller oss at et glass rødvin er bra for hjertet, er det veldig mye som ikke sies om alkoholens sosiale og helsemessige skader. 

– Men det er ikke lett å problematisere alkohol, i alle fall ikke når den står på bordet?

– Noen velger å drikke, andre velger å ikke drikke. Problemet er drikkepresset. Du får gjerne spørsmål om hvorfor du ikke drikker. Det kan for så vidt åpne for samtale. Men hvorfor er det sånn at den som ikke drikker må forsvare seg, og i noen sammenhenger blir en festbrems?  Vi ser det som et mål å bidra til at alkoholfritt er et helt naturlig alternativ, sier Amund Gillebo.  

Knut T. Reinås i Forbundet mot rusgift.

Alkohol rammer menn i større grad enn kvinner, med tanke på den direkte virkningen, mens kvinner rammes av mennenes fyll og avhengighet

Knut T. Reinås

Etter besøk i den store Blå Kors-gården i Oslo sentrum, oppsøker vi langt mindre kontorlokaler i Nordahl Bruns gate 5. Her holder Forbundet mot rusgift (FMR) til, ledet av Knut T. Reinås, en av landets mest erfarne og kunnskapsrike i rusfeltet. 

Reinås er magister i sosiologi, med sosialpolitikk som hovedtema, og skrev for snart 40 år siden en avhandling om alkohol-ideologiene og deres forankring i virkeligheten. Han ble med i FMR, som den gang het Norges Studerende ungdoms avholdsforbund, mens han gikk på gymnaset, og begynte som riksinstruktør i forbundet i 1969. Etter studier i sosiologi, kriminologi og statsvitenskap har han i alle år vært med i styre og stell i FMR, ved siden av fast jobb i Rusmiddeldirektoratet og senere i Rusmiddeletaten i Oslo kommune, og i Avdeling rus og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus, før han de siste årene har jobbet på heltid i FMR. 

Vil mobilisere enkeltmennesket

– FMR er en rusgiftpolitisk organisasjon, opptatt av å påvirke den retningen som samfunnet beveger seg i på alkohol- og narkotikafeltet, forteller Reinås. 

– Vi og resten av en stor bevegelse med mange organisasjoner har imidlertid mistet mye av gjennomslagskraften, spesielt når det gjelder avhold. Selv om forskningen er relativt klar på alkoholens skadevirkninger, har det alltid vært sterke interesser som sår usikkerhet om fakta.

I sitt helt nye prinsipprogram skriver FMR at de «gjennom sitt arbeid vil trekke enkeltmennesker, faggrupper, organisasjoner og partier med i kampen for å skape en rikere, rusgiftfri kultur, et tryggere samfunn og en styrket velferd for alle». 

FMR vil mobilisere enkeltmennesker til å ta ansvar både for seg selv, for samfunns-utviklingen og for framtiden. Videre står det at «FMR som frigjøringsprosjekt handler om å gi samfunnsaktørene kjennskap til hvordan ulike rusgifter påvirker og fordreier muligheter til sunn livsutfoldelse».

Over halvparten av verdens befolkning drikker ikke alkohol.

Knut T. Reinås

Passiviserende

– Hvordan er dere et frigjøringsprosjekt?

– Du kan si at alkohol bidrar til undertrykking – av kvinner og barn, men også av menn. Alkohol rammer menn i større grad enn kvinner, med tanke på den direkte virkningen, mens kvinner rammes av mennenes fyll og avhengighet. I gamle dager var det kvinner som gikk i spissen og dannet avholdsbevegelsen. De skjønte tidlig at alkohol ikke var noen velsignelse.

– Er målet et alkoholfritt samfunn?

– Vi har ikke satt opp det som et mål, selv om vi kunne ønsket oss det. Allerede da jeg ble med i avholdsbevegelsen på 60-tallet, ble et alkoholfritt samfunn sett på som en utopisk målsetting. Vi har som mål at den alkoholfrie andelen av befolkningen skal bli så stor som mulig. Over halvparten av verdens befolkning drikker ikke alkohol.

De fleste nordmenns tilværelse er jo også alkoholfri store deler av uka. Det er heller ikke noe naturgitt at vi skal drikke alkohol. 

Alkohol gir alibi

– Ser du noen positive sider ved alkohol?

– Det som er helt sikkert er at folk opplever at det er noe positivt med alkohol. De har erfart at alkohol løser mange problemer, for eksempel usikkerhet og sjenanse. Alkohol gir dem også et alibi for å gå over noen grenser. Det har jo blitt veldig tydelig i #metoo-kampanjen, minner Reinås om.

– Alkohol gir en belønning ved at du føler at du fungerer bedre i noen sammenhenger. Det er klart at hvis folk opplever at alkohol har en positiv funksjon for dem, vil de også forsvare seg ved å se bort fra eller bagatellisere alle de negative sidene alkoholen har, poengterer han.

Pensjonister drikker mer

– I mange år har antallet folk som sier nei til alkohol gått ned, og alkohol er blitt stadig mer tilgjengelig. 68-generasjonen, som nå er pensjonister, fortsetter å drikke mye. Men samtidig som alkoholforbruket blant eldre har økt, har det gått ned blant de yngste. 

– Hvorfor?

– Forskerne har prøvd å finne forklaringer, og er både usikre og uenige om det.  Kanskje lever de unge i større grad sitt sosiale liv på sosiale medier enn å henge på hjørnet. Mange er også prestasjonsorienterte og sitter hjemme med lekser, eller de trener for å ha en fin kropp, og så videre. Uansett skaper det en viss optimisme hos oss at de yngste drikker mindre, og at en større andel av de unge ikke drikker alkohol i det hele tatt, sier Knut T. Reinås. 

……………………

Denne artikkelen stod på trykk i nummer 11/2018. I år feirer Agenda 3:16 20 år. Vi vil i jubileumsåret publisere saker som har skapt mye engasjement hos leserne.