Den viktige kirkekaffen

Kirkekaffe er populært i menighetene Agenda 3:16 har snakket med. Her drikker Linda og Bjarte Sandal kaffe i IMI-kirken i Stavanger.
Foto: Eivind Horne

Å skape sosialt fellesskap rundt kirkekaffe i forbindelse med en gudstjeneste, er avgjørende for at folk skal bli i en menighet over tid, mener flere Agenda 3:16 har snakket med. Kirkekaffe kan arrangeres på mange ulike måter – men ikke uten frivillig innsats.  

Tekst Kristin Wennemo Malmin


Denne artikkelen stod først på trykk i Agenda 3:16 nr 10, 2017


Selv om det å arrangere kirkekaffe har lange tradisjoner i Norge, er det ikke alle steder det er vanlig å bli tilbudt en kopp kaffe etter en gudstjeneste. Mye tyder på at disse menighetene går glipp av noe viktig. Allerede blant de første kristne hadde fellesskap rundt måltid betydning: «Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede», som det står om i Apostlenes gjerninger 2,46. 

Motvirker ensomhet

Nesten hver søndag inviterer Nordberg menighet i Oslo til kirkekaffe, og nesten hver gang er det fullt hus. 

Marianne Utle er frivillig leder for kirkekaffen i Nordberg.

– Hvorfor har du tatt på deg denne oppgaven?

– Jeg sitter i menighetsrådet, og synes at en av de viktige diakonale oppgavene vi har, er å arrangere kirkekaffe. I bydelen vår er det mange enslige som ikke har så stort nettverk. Kirkekaffen betyr mye for mange av disse. Dessuten mener jeg at det å arrangere kirkekaffe er en viktig del av det å bygge menighet. For her er vi sammen på tvers av generasjoner, og på tvers av oppgaver i menigheten. Her møtes vi som et helt fellesskap, poengterer Utle.

I bydelen vår er det mange enslige som ikke har så stort nettverk. Kirkekaffen betyr mye for mange av disse.

Marianne Utle

I to år har hun vært frivillig leder for kirkekaffen. En viktig oppgave er å få flere frivillige med seg til å ta ansvar for de ulike søndagene. Det er ikke alltid like lett, for folk er travle.

– Men når jeg ringer rundt, får jeg likevel ofte ja. Mange er positive. «Dette er jo kjempeviktig», kan de si.

– Hva bidrar den enkelte med?

– Det er opp til den som har ansvar å velge om en gjør det enkelt med kjeks og kaffe, eller om de ønsker å bake. Stort sett har to personer ansvaret sammen, og da blir det gjerne bakst. Når vi har familiegudstjeneste, ber vi flere om å bidra med kake, forteller Utle.

Kirkekaffen i Nordberg er gratis, men den som vil kan legge igjen en slant i en skål.

– Vi går sjelden med overskudd, men det blir heller ikke så store utgifter for menigheten til kaffe og saft. Kommer hundre personer til kirkekaffe, ligger det kanskje 200 kroner igjen i skåla når alle har gått. Om menigheten går litt i underskudd på kirkekaffen, gjør ikke det så mye – vi får så mye mer igjen av glede over å arrangere dette.

Det var ofte det som skjedde etter gudstjenesten som gjorde at jeg ville komme i kirken.

Marianne Utle

Nordberg menighet har invitert til kirkekaffe i mange år, men det var da de for noen år siden begynte å invitere til kirkekaffe fast etter hver gudstjeneste, at det ble enda mer populært.

– Jeg er ganske sikker på at det at vi arrangerer kirkekaffe, er med å trekke folk til gudstjenesten. Det husker jeg selv fra jeg var ungdom – det var ofte det som skjedde etter gudstjenesten som gjorde at jeg ville komme i kirken, forteller Marianne Utle.

Hun legger til at det i dag er lettere å få med egne barn til gudstjeneste om det er kirkekaffe. 

 Vi får masse komplimenter for kaffen vår, forteller Tora Viktoria Lunde i IMI-kirken i Stavanger.
Foto: Eivind Horne

Kaffebar i kirken

I IMI-kirken i Stavanger er 22 år gamle Tora Victoria Lunde ansatt i en liten stilling for å drive IMI-kirkens egen kaffebar, IMItator. Hun har et stort team av frivillige med seg som kurses i å lage kaffe med ulike smaksteknikker. For her serveres ikke bare vanlig traktekaffe. Her kan du få espresso, cappucino, latte og mye mer. 

– Kaffen vi serverer bestilles fra et kaffe-brenneri i Ålesund, som produserer rettferdig kaffe. Den lages på en spesiell måte, og vi får masse komplimenter for kaffen vår, forteller Lunde.

Livet i en koselig kaffebar skaper en annen type stemning i kirkelivet.

Tora Victoria Lunde

Når kaffebaren er åpen før og etter gudstjenestene klokken seks på kvelden, samles mellom femti og hundre personer i IMItator.

– Kaffe er populært. Livet i en koselig kaffebar skaper en annen type stemning i kirkelivet. Du får mulighet for samtaler med andre og det skaper litt liv, sier Lunde.

Utvidet tilbudet

IMI-kirken i Stavanger har alltid hatt kaffe å tilby etter gudstjenestene, men i 2012 valgte de å utvide tilbudet.

– Utgangspunktet var å løfte lunsjtilbudet for staben og bibelskolen i IMI på dagtid, men vi så fort behovet og ikke minst et ønske blant menighetens medlemmer om en slags profesjonalisert kaffebar som kunne tilby litt mer «fancy» kaffe enn det man hadde gjort tidligere. Derfor ble kaffebaren startet, som en utvidelse og modernisering av et allerede eksisterende kafétilbud, forteller Nora Lovise Bregård Andresen, som var ansvarlig for kaffebaren de første årene.

Ikke gratis

Bregård Andresen poengterer at kaffe og alt annet som serveres i kaffebaren og på kirkekaffen forøvrig, har en egenverdi i form av at det smaker godt og skaper generell trivsel og god stemning. 

– Men det viktigste er kanskje det kaffen representerer. Hvor mange ganger har man ikke hørt frasen «Skal vi ta en kopp kaffe?», og det man egentlig sier er; «Skal vi tilbringe tid sammen?» Jeg tror at ved å servere kvalitetskaffe og annen god drikke, legger man til rette for nye og gode relasjoner. Med en kaffebar eller annen form for kafétilbud, kan det være enklere å inkludere hverandre, og ikke minst nye i det sosiale livet etter gudstjenesten. Kanskje kan man også snu på det og si at en kaffebar og kirkekaffe kan gjøre det lettere å inkludere seg selv i fellesskapet, som også er en viktig del av det å høre til og føle seg hjemme i en menighet, sier Bregård Andresen.

En god kopp kaffe i IMI koster fra 27 til 50 kroner, men de har også vanlig traktekaffe som kan kjøpes for en tier. 

Det som er viktig, er at menigheten er bevisst på at fellesskapet gir rom for og rommer alle.

Nora Lovise Bregård Andresen
 I Nordberg menighet i Oslo og i Norkirken Bergen er kirkekaffen gratis. Det er den ikke i IMI-kirken i Stavanger (bildet), f.v. Malin Skeie, Daniel Alexander Miles og Hannah Eggebø.
Foto: Eivind Horne

– Bør ikke kirkekaffe være gratis?

– Det er et spørsmål vi har stilt oss opptil flere ganger, og jeg tror ikke det finnes et enten-eller svar. Det som er viktig, er at menigheten er bevisst på at fellesskapet gir rom for og rommer alle. Jeg vet om foreldre som kan oppleve kirkekaffe utfordrende fordi de av økonomiske årsaker må si nei når barna spør om en pølse, brus eller vaffel. Det er vondt. Dersom kirkekaffen blir noe som ekskluderer fra det sosiale livet i menigheten, er det nødvendig å reflektere over hvorfor man har det og hvordan den er organisert. Ingen er tjent med at noen faller utenom fellesskapet, fremhever Bregård Andresen.

Hun tror likevel ikke at løsningen er alt skal være gratis. 

– Dersom alt av mat og drikke på kirkekaffen er gratis, gjør det noe med utvalget. Det kan igjen gjøre det mindre attraktivt å være igjen etter gudstjenesten og delta i det sosiale felleskapet. Utfordringen for oss som driver kaffebar, er å være bevisst både tilbud og prisnivå, og å finne gode måter å organisere kirkekaffen. Da vi startet kaffebaren, tok vi et bevisst valg om å legge oss på et litt lavere prisnivå enn det man ofte finner på vanlige kaffebarer. Samtidig må det være en viss inntjening, skal kaffebaren gå rundt økonomisk. Utover det har vi valgt å basere oss på og løfte fram frivillig innsats og tjeneste, slik at det aller meste av arbeidskraften i kaffebaren er ulønnet, som igjen er med å holde prisnivået nede. 

Foto: Eivind Horne

Tilpasset gudstjenesten

Ettersom gudstjenestelivet har utviklet seg i IMI, har kafétilbudet fulgt etter. Kafétilbudet på de to gudstjenestene i løpet av en søndag, har ulik profil. Etter formiddagsgudstjenesten er det noe mer barne- og familievennlig mat, som pølser til barna, vafler og snacks, i tillegg til filterkaffe, te og diverse annen drikke. IMItator Kaffebar er åpen før og etter kveldsgudstjenesten og serverer kvalitetskaffe, smoothies og bakverk som man ofte finner i en vanlig kaffebar. 

LES OGSÅ: Marianne Magnussen forsket på kirkekaffe

– Har dere sett noen endring på noen måte i menigheten etter at dere startet med dette?

 – Det vil jeg absolutt si. Etter at vi startet kaffebaren, har jeg sett enda mer sosialt liv og engasjement i etterkant av kveldsgudstjenesten. Noe handler nok om bedre utvalg, god kaffe og hyggelige folk i kaffebaren, men jeg vil også tro at det handler om et bedre tilrettelagt kaféområde med flere bord og stoler, som er med å legge til rette for fellesskap og miljø. I tillegg har kaffebaren, også i sammenheng med ulike større arrangement og konferanser, blitt en sosial arena der mange nå er med å tjene som frivillig og bruker seg og sine gaver, sier Bregård Andresen. 

Byttet lokaler

I Norkirken Bergen begynte folk å snakke høyere om at de trivdes i menigheten da de byttet lokaler og fikk egnede rom til å arrangere kirkekaffe.

– Vi har gode taler og god lovsang på møtene våre, men vi vet at det er muligheten til å utvikle gode relasjoner som gjør at du binder deg til et fellesskap over tid, sier Kristian Bjørkhaug, som er pastor og daglig leder i Norkirken Bergen. 

For ett års tid siden flyttet menigheten til et nytt sted. En av årsakene var at de ønsket lokaler som var bedre egnet til å arrangere kirkekaffe.

– Der vi var før, serverte vi kirkekaffen i et annet hus enn der gudstjenesten var. Da ble det vanskeligere å invitere folk til å bli igjen etter gudstjenesten, forteller Bjørkhaug.

Om folk skal bli i en menighet over tid, er det helt avgjørende viktig at de får venner, at de får et sosialt nettverk som går ut over at en synes det er gode gudstjenester og god lovsang.

Kristian Bjørkhaug

Nå leier Norkirken Bergen St. Jakob kirke. Der kan kirkekaffen serveres i samme lokale som gudstjenesten holdes, noe som fører til at flere blir igjen for å ta en kaffe og litt å bite i etter gudstjenesten. 

Sosialt møtepunkt

– Det sosiale møtepunktet etter gudstjenesten er veldig viktig. Om folk skal bli i en menighet over tid, er det helt avgjørende viktig at de får venner, at de får et sosialt nettverk som går ut over at en synes det er gode gudstjenester og god lovsang. Etter at vi byttet lokaler, har vi fått masse liv i kafeen i etterkant av gudstjenesten. Folk sitter igjen lenge og prater, vi har skapt et godt og sosialt miljø. Vi tror at det er viktig å satse mye på denne delen av menighetsarbeidet. Nå begynner folk å snakke om at det er kjekt å være i Norkirken, og at de trives med folkene de møter.

– Hvordan organiserer dere kirkekaffen?

– Vi har en kaféleder som organiserer et team av frivillige. De koker kaffe, baker boller, serverer frukt og knekkebrød. Helt enkel mat. Og den er gratis. Det er dette teamet som i stor grad bestemmer hva som skjer på kirkekaffen. Om for eksempel barnearbeideren har hatt «misjonssøndag» på gudstjenesten, har vi gjerne samme fokus også på kirkekaffen, for eksempel med mat fra Bangladesh. 

Bjørkhaug forteller at mellom 70 og 90 personer hører til Norkirken Bergen. Av disse blir kanskje 30–40 igjen for å ta en kaffe etter møtet. Før var det nesten ingen.  


I januar 2021 feirer Agenda 3:16 20 år. Vi vil i tiden fremover publisere saker som har skapt mye engasjement blant leserne.