«La oss gå inn til Betlehem»

Foto: Per Arne Gjerdi

Bare to av evangelistene nevner hvor Jesus ble født. Hvorfor var det så viktig for Matteus og Lukas å fortelle at det skjedde i Betlehem, Davids by? 

Tekst Per Arne Gjerdi – 10.12.2020

Hans-Olav Mørk har som bibeloversetter gått mange runder med juleevangeliet. Noe som er blitt tydeligere for ham i arbeidet med en ny og lettlest versjon av Lukas, er bekjennelsen som knyttes til Jesusbarnet: «Han er Herren». – Jeg opplever at jeg her står ansikt til ansikt med julens mysterium, sier han.

(…)

– Er det spesielle utfordringer i oversettelsen av juleevangeliet?

– Ja, englesangen over Betlehem. Det står på en eneste bokstav i den greske teksten, bokstaven s. I håndskriftene til evangeliet etter Lukas finnes englesangen i to ulike versjoner. Den ene kan oversettes ««Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden, Guds glede blant mennesker.» Dette uttrykket bringer tankene til Jesus som nå er født. Den andre versjonen kan oversettes ««Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.» Ordet «Gud» finnes ikke i den greske teksten, men er underforstått i begge versjonene, og i Bibel 2011 er ordet hentet inn for å tydeliggjøre dette, forteller Mørk. 

(…)

– Gud har sin glede i alle mennesker. I forrige oversettelse var ordet «velbehag» brukt: «mennesker som har Guds velbehag». Oppmerksomheten blir vendt mot Gud og hva Gud «liker», og det er vel greit. Men retningen i den greske teksten er omvendt. Der kommer menneskene først. Gud ser på menneskene med godhet og glede i blikket. Det synes jeg kommer bedre fram i Bibel 2011-teksten. 

Foto: Adobe Stock


Det tok lang tid før julen ble en kristen høytid. Men vi vet heller ikke akkurat når Jesus ble født. Det fantes ingen universell kalender i den antikke verden, forteller John Kaufman, førsteamanuensis i teologihistorie ved MF.

(…)

– Kun to av de fire tidlige beretninger om Jesu liv som vi har, nevner Jesu fødsel. Disse to, i Matteus og Lukas, angir verken dag eller måned for når Jesus skal ha blitt født, og det de angir som året er svært problematisk. Skjedde det mens Herodes var konge, slik Matteus sier? Da må Jesus være født tidligere enn år 4 før Kristus, for Herodes døde antakelig det året. Eller skjedde det mens Kvirinius var landshøvding i Syria, slik Lukas sier? Da må Jesus sannsynligvis være født senere enn år 6 etter Kristus, da Kvirinius tiltrådte som landshøvding, sier Kaufman.



At Jesus blir født av en jomfru, og at det skjer i Betlehem, peker på at han er Messias. Dermed blir han også en politisk trussel mot kong Herodes, poengterer Anders Runesson, NT-professor ved Det teologiske fakultet i Oslo. 

(…)

Et historisk spørsmål blir ifølge Runesson: Hvis det er så tydelig at Jesus har tilknytning til Nasaret, hvordan er det viktig for Matteus og Lukas å nevne Betlehem som hans fødested?

Svaret ligger i et annet spørsmål, mener han: Hvor kommer Messias fra? Bibelen har i den forbindelse ingen referanser til Nasaret. Derimot sier profeten Mika at Messias skal fødes i Betlehem, som er Davids by. 

– Det er dette spesielle med Jesus, at han er Messias, som Matteus og Lukas vil at deres lesere skal forstå når de skriver at han ble født i Betlehem, sier Runesson. 

For Lukas handler det om de enkle omstendigheter Jesus som Messias ble født under. Det ligger et viktig budskap i dette at Jesus, han som beseirer døden og dermed hele verden, har befunnet seg lengst nede på den sosiale stigen, poengterer den svenske teologen. 

Matteus vil si noe av det samme som Lukas, men legger vekten på det internasjonale og storpolitiske dramaet rundt Jesus. 


Denne teksten er korte utdrag fra de tre intervjuene i hovedsaken i Agenda 3:16 nr 8, 2020.
Er du ikke abonnent, kan du bestille abonnement her