;

Juletregang – mer enn tradisjon

En av de mest utbredte tradisjonene i Norge er å gå rundt juletreet. For kantor Gunnar Melbø er juletregangen mer enn bare bare tradisjon.
Gunnar Melbø (t.v.) tar gjerne med seg barna, kona og faren rundt juletreet i jula.
Foto: Torunn Hvale

Tekst Birgit Nersten Lopacki Publisert i Agenda 3:16 nr 12/2017

En av de mest utbredte juletradisjonene i Norge er å gå rundt juletreet. For kantor Gunnar Melbø er ikke juletregangen bare tradisjon, det er også trosformidling.

De fleste av oss har vokst opp med juletregang, både på skole, juletrefest og ikke minst julaften. Det er en god skikk å føre videre og en aktivitet alle generasjoner kan gjøre sammen, mener Gunnar Melbø, kantor i Fåberg kirke på Lillehammer. Men den viktigste grunnen til at kantoren er opptatt av juletregang, er at den er en fin arena for trosformidling.

Utenatlæring er ganske viktig, og med sang er det lettere å lære utenat.

Trosformidling gjennom sang
– Hvordan kan juletregang være trosformidling?

– Det kommer jo an på hvilke sanger du synger, om det er «På låven sitter nissen» eller de kristne julesangene som forklarer hva jula er for noe. Vi må bruke de arenaene vi har til trosformidling, og da er det som skjer i hjemmet viktigst. De kristne sangene vi synger, både i jula og ellers, er jo en trosbekjennelse.

Kantoren påpeker at det å synge gjør at man lett lærer ordene utenat, og det har en verdi i seg selv. Kanskje skjønner ikke barna sangens innhold med en gang, men etter hvert som de synger dem flere ganger, vil også innholdet synke inn.

Vi må bruke de arenaene vi har til trosformidling, mener kantor Gunnar Melbø.

God utenatlæring
Gangen rundt juletreet i barndommen er gode minner for Melbø. Samtidig har det ført til at han kan mange tekster utenat, både julesanger og andre sanger. Det drar han ofte nytte av. Det hender også at strofer av tekstene kan dukke opp i bevisstheten når han trenger det. 

– Utenatlæring er ganske viktig, og med sang er det lettere å lære utenat, sier kantoren. 

– Blir man mer bevisst det man synger?
– Det er jo sånn man lærer om jula, om Jesus og det som skjedde. 
– Har man mer kunnskap om det som skjedde i jula sammenlignet med andre høytider siden julesangene synges av mange?
– Det er jo forskjellige årsaker til det; jula er den koselige høytiden med det lille barnet som alle lett kan ta del i. Påska er mer dramatisk, og pinsen abstrakt for mange. Men det kan hende det er et poeng jeg ikke har tenkt på, svarer Melbø som inntil nylig var musikklærer på Kongshaug musikkgymnas i Bergen.

– Juletreet står der, det er jul bare en gang i året – bruk det!

Sunn juletregang

Selv går Melbø gjerne daglig rundt juletreet med sine egne barn, i alle fall så lenge de har lyst til det. Også onkelbarna blir inkludert når de er på besøk.

– Juletreet står der, det er jul bare en gang i året – bruk det! Det er en god anledning til å lære barna de sangene som definerer hva julen er for oss. Hvis vi ønsker at barna skal få med seg hva kristen tro handler om, bør vi absolutt være pådrivere rundt juletreet. Viser vi litt begeistring for det, lar unger seg lett begeistre. 

– Hvor lenge kan man egentlig gå rundt juletreet?  
– Det er ingen grenser for det, ler Melbø.
– Til trettende dag jul?! Det er jo sunt å gå! Å synge er også veldig sunt både for kropp og sjel. Det er ikke tull at man blir glad av å synge. 


Les også


Ingen unnskyldning
Kantoren har ikke en spesiell favorittjulesang, men forteller at han er glad i noen av de mer ukjente sangene, som for eksempel «Kristenfolk har jul på ny». «O jul med din glede» er obligatorisk.

Den tidligere musikklæreren tror alle synger godt nok til å gå rundt juletreet. Det er ingen unnskyldning at man er dårlig til å synge eller ikke kan sangene utenat. 

– Hvis man blir opptatt av hvordan man synger, blir det fort ingenting. Tekstene kan man enten skrive ut på et lite ark i forkant eller enkelt vise på en skjerm, for eksempel TV-skjermen eller telefonen.

Melbø har ikke noe imot å synge «På låven sitter nissen» eller «Nå går vi rundt om en enebærbusk». Men han mener det er viktig å være bevisst og ta med de kristne kjernesangene som man ønsker å gi videre til neste generasjon.

– Sang generelt er kanskje noe av det viktigste vi gjør i trosformidling. Mange av sangene vi synger er flere hundre år gamle. I kirka for eksempel, kan prekenens innhold variere. Men det synges tross alt gode sanger på gudstjenestene og det leses fra Bibelen. Så om andre ting sklir ut, står dette fast og forkynner ganske klart og tydelig.