Senker terskelen for å invitere

Mandagskveldene i Randaberg kirke tilbyr elleve pensjonister, med diakon Liv Helen Austbø (t.v.) i spissen, leksehjelp for ­innvandrere. Her slår Liv Helen, Meaza Kidane (midten) og Winta Okbay (t.h.) av en prat på ­utsiden etter leksehjelpen.
Mandagskveldene i Randaberg kirke tilbyr elleve pensjonister, med diakon Liv Helene Austbø (t.v.) i spissen, leksehjelp for ­innvandrere. Her slår Liv Helen, Meaza Kidane (midten) og Winta Okbay (t.h.) av en prat på ­utsiden etter leksehjelpen.

Tekst og foto Kristin Horne – publisert 27.09.2021

– Det skal være kort vei fra vaffelbordet til alterbordet, sier ­diakon i Randaberg og Grødem kirke, Liv Helene Austbø. ­Menigheten tilbyr blant annet sorggrupper, leksehjelp og sykkelreparasjon for å bety noe for nærmiljøet rundt seg. 

Vaffelbordet hun refererer til er en åpen kafé i kirkestuen for dem som er hjemme på dagtid. Det kan være alt fra eldre, uføre, sykemeldte eller skiftarbeidere som kommer innom. Kirkestuen er et nyere tilbygg vegg i vegg med kirken som har store glassdører det går an å åpne opp mot gårdsrommet. 

– Når jeg ser at noen er på vei for å legge ned blomster på graven, åpner jeg dørene, og ­inviterer dem inn på en kaffe og vaffel på tilbakeveien. I begynnelsen ble kollegaen min flau av meg. I Syden er det jo helt vanlig med «innkastere» som inviterer deg til å spise både her og der, men det er nok ikke så vanlig her. 

En av dem hun har invitert hadde nettopp blitt enke i sommer. Etter å ha takket nei til invita­sjonen om kaffe, sendte hun en melding til Austbø i etterkant. 

«Tusen takk for at du så meg og inviterte meg. Jeg klarte ikke si ja denne gangen, men jeg ­kommer innom senere i høst», forteller Austbø. 

Slike meldinger gir henne frimodighet til å spørre flere ganger. Hun opplever at terskelen er lavere for å spørre om sjelesorg hvis de har sett ansiktet hennes før. En søndag ble hun oppringt av en person etter at overgrepssaken om psykolog Sverre Varhaug kom opp i media. 

– Vedkommende visste ikke hvem han kunne ringe til på en søndag, men visste hvem jeg var, så han ringte og ba om hjelp. Det er fordi jeg har vært litt rundt, og ansiktet mitt var kjent.   

Ringte til alle i menigheten

De som føler seg alene eller har opplevd sorg, kan gjerne synes det er vanskelig å komme inn i et fellesskap hvor alle tilsynelatende har noen å prate med.

– Om man er vant til å være to som går sammen til guds­tjeneste, kan det bli krevende å komme alene. Det er mye fokus på småbarnsfamilier og nye generasjoner i menigheter, så i mai ringte vi rundt til alle medlemmene og spurte om de kunne tenke seg å bli med i smågruppefellesskap. Vi har egne sorggrupper for dem som har mistet noen, men nå holder vi på å sette sammen blant annet en turgruppe, lovsangsgruppe og bibelgruppe, forteller Austbø. 

Les hele hovedsaken om inkluderende fellesskap i Agenda 3:16s papirutgave nr 6/2021. Får du ikke bladet kan du abonnere her.


Les mer: