Fotballens nye troshelter
Antonio Nusa er en av mange fotballstjerner som snakker høyt om egen gudstro. KRIK-general Vegard Husby er glad for at noen endelig tar opp arven etter Rune Bratseth.
Tekst Trygve W. Jordheim
Norges nye stjerneskudd tyr til høyere makter for å beholde roen midt i alt oppstyret, skrev VG etter at Antonio Nusa (18) hadde imponert hele fotballnasjonen for andre gang på få dager nå i høst.
Nusa er fra Langhus og debuterte i Eliteserien for Stabæk i juni 2021, 16 år gammel. To måneder senere var han solgt til belgiske Club Brugge for 20 millioner kroner. Tidligere i år hevdet agenten hans at en klubb i Premier League var klar til å bla opp 350 millioner kroner for 18-åringens tjenester.
Veldig kult at vi har mange gode kristne forbilder i toppidretten.
Vegard Husby
I A-landslagsdebuten mot Jordan scoret han etter ti minutter. Senere i kampen noterte han seg for en målgivende pasning. Det gjorde han også som innbytter mot Kypros noen dager senere, da han serverte ballen på sølvfat til Erling Braut Haaland.
– Kult med kristne forbilder
To dager senere publiserte VG artikkelen der 18-åringen uttalte at han har en indre ro som kommer fra den kristne troen:
– Den troen er veldig sterk. Det er med på å gi meg fred i hodet mitt. Det hjelper meg veldig i fotballen også. Det holder meg rolig. Jeg stoler på at ting skjer av en grunn.
En av dem som delte artikkelen i sosiale medier var generalsekretær i KRIK (Kristen Idrettskontakt), Vegard Husby.
«Veldig kult at vi har mange gode kristne forbilder i toppidretten», skrev han på Instagram.
– Intervjuet med Nusa i VG var fantastisk. Det er tydelig at troen betyr mye for ham, sier Husby til Agenda 3:16.
Pekte mot himmelen
Også Aftenposten skrev om Nusas tro etterkampene mot Jordan og Kypros, med utgangspunkt i hvordan han feirer scoringer: «Ullevaal stadion, 5. september: Antonio Nusa slentret ut mot sin første A-landslagstrening. Da han kom til sidelinjen, stoppet han opp. Han så ned i hendene og pekte mot himmelen. (…) «Da han ble tidenes yngste målscorer i Champions League, pekte han også mot himmelen. Feiringen er ikke tilfeldig.»
Forklaringen: – Jeg er kristen. Jeg peker alltid opp til Gud når jeg har scoret og når jeg kommer inn på banen. Jeg takker Gud for at jeg kan oppleve dette, sa Nusa til avisen.
Jesus i hjertet
På Aftenpostens spørsmål om hva religion betyr for ham, svarte kantspilleren:
– Det betyr alt, egentlig. Jeg er en veldig kristen person. Det er en stor del av livet mitt.
Selv om Norges største aviser vurderer at Nusas vitnesbyrd har stor nyhetsverdi, er han langt fra alene blant de store fotballstjernene om å snakke frimodig om tro. De engelske landslagsspillerne Marcus Rashford (Manchester United), Raheem Sterling (Chelsea) og Bukayo Saka (Arsenal) er alle svært tydelige på hva de tror på.
Sistnevnte er klubbkollega og kamerat med Norges landslagskaptein Martin Ødegaard (25), som i 2014 – ikke ennå fylt 16 år – fortalte om troen sin under et arrangement i Bragernes kirke:
– Min flotte farmor har gitt meg tre råd: Ha beina på bakken, få deg en utdannelse og ha Jesus i hjertet, refererte Vårt Land.
Til VG uttalte han: – Jeg er oppvokst med en kristen familie. Det er viktig både for meg og de andre i familien min.
Under sommerens World Youth Day i Lisboa, der på det meste 1,5 millioner unge katolikker deltok, kom Olivier Giroud – spiss på Frankrike og AC Milan – med en videohilsen til de franske deltakerne: «Én ting vet jeg sikkert: Gud venter på dere, og han ønsker å tale til hver enkelt av dere. Ikke vær redd for å lytte til ham og snakke med ham, så be», sa mannen som i fjor var en straffesparkkonkurranse fra å kunne kalle seg verdensmester for andre gang.
Alisson Becker, Cody Gakpo (begge Liverpool) og Mykhaylo Mudryk (Chelsea) – sistnevnte med «Only Jesus» tatovert på halsen – er andre eksempler på frimodige, kristne fotballstjerner. Listen kunne vært mye lengre.
Glad for en endring
– Vi ser flere og flere utøvere, kanskje særlig i fotball, som står fram med en tydelig kristen tro, både internasjonalt og til dels i Norge, sier Vegard Husby i KRIK.
– Jeg har inntrykk av at det har vært en lang periode, egentlig helt siden Rune Bratseths tid, der veldig få har snakket offentlig om troen sin. Jeg er glad for å se en endring rundt dette.
om troen sin, men nå gjelder dette også flere
vesteuropeere, sier Rune Bratseth.
Foto: Per Arne Gjerdi
Nevnte Bratseth regnes som en av tidenes beste norske fotballspillere. Han var kaptein på landslaget i flere år, blant annet under VM i USA i 1994, og han var åpen om troen sin og ambassadør for KRIK.
– Det er kanskje flere nå, ja, i hvert fall fra Vest-Europa, som snakker om troen sin. I andre deler av verden, for eksempel i Sør-Amerika, har de alltid vært veldig åpne om dette, sier Bratseth og nevner brasilianerne Alisson Becker (Liverpool) og Thiago Silva (Chelsea).
– Det er viktig å ha noen kristne forbilder, så det er fint når sånt kommer fram.
– Hadde du noen kristne fotballforbilder som ung?
– Nei, det kan jeg ikke huske.
Banning og juksing er veldig utbredt i fotballen, og det blir litt andre forventninger til dem som er åpne om gudstroen sin.
Rune Bratseth
Tro og temperament
I boka «Seierskransen» fra 2006 skriver KRIK-grunnlegger Kjell Markset at det ikke var uproblematisk for Bratseth å bli sett på som «den plettfrie, feilfrie og uklanderlige kristne avholdsmannen.»
– Banning og juksing er veldig utbredt i fotballen, og det blir litt andre forventninger til dem som er åpne om gudstroen sin. Jeg mener man må være et forbilde så godt man kan, sier Bratseth i dag.
Han er imidlertid ikke bare åpen om troen, men også om temperamentet. Etter en takling fra landsmannen Jørn Andersen i en seriekamp i Tyskland høsten 1989, reiste Bratseth seg opp og dyttet Andersen overende. Bratseth ble utvist.
– Det var helt på sin plass – både at jeg dyttet og at jeg ble utvist, ler Bratseth.
– Vet du noe om hva din åpenhet om troen betydde?
– Ja, det får jeg stadig vekk tilbakemeldinger om fra folk i den generasjonen som er rundt 20 år yngre enn meg. Mange forteller at det var viktig for dem å ha et kristent forbilde på fotballbanen, sier 62-åringen.
– Enda viktigere før
– Rune Bratseth og Jan Åge Fjørtoft med KRIK-genser var et veldig sterkt vitnesbyrd for meg da jeg var ung. KRIK brukte profilerte utøvere aktivt i strategien på den tiden, sier dagens KRIK-sjef Vegard Husby (41).
Han tror at profiler som Rune Bratseth kanskje var enda viktigere på 1990-tallet enn de er i dag.
– Kjendistilværelsen var helt annerledes før. De store stjernene var mer myteomspunne. Etter at internett og sosiale medier kom, er idolene mye mer tilgjengelige, påpeker han.
– Men jeg tror forbildeeffekten fortsatt er viktig, og jeg opplever at mange av våre unge utøvere er glad for at noen tør å snakke åpent om tro og at det går an å gjøre det uten å være redd for å miste sponsorinntekter.
– Har det vært et tema?
– Ja, og det er der jeg opplever en endring: At det å snakke om tro ikke er flaut, tåpelig eller avskrekkende, men fint. Forhåpentlig er dette en del av en større samfunnstrend, der tro kan snakkes om på en tydeligere måte enn før, sier Vegard Husby.
Livssynsmangfold og åpenhet
I et samfunn preget av livssynsmangfold er det lettere for den enkelte å sette ord på egen tro. Det mener Margunn Serigstad Dahle, førstelektor ved NLA Høgskolen Gimlekollen og team- og produksjonsleder i Damaris Norge, en organisasjon som jobber med spørsmål om kristen tro og populærkultur.
– I fotballen ser vi en større åpenhet for å være tydelig, ikke bare på kristen tro og tradisjon, men også på hvem Jesus er og hva han betyr personlig for den enkelte, sier Dahle.
Fra kulturlivet trekker hun fram Kaizers-trommeslager Rune Solheim.
– Han sier ikke bare at han er kristen og pastor, men gir intervjuer der han går i dybden på egen tro, påpeker hun.
Samtidig betyr ikke åpenhet for frimodige vitnesbyrd nødvendigvis at omverdenen gir sin tilslutning.
– Vi lever i en tid preget av relativisme, der alle har sin «sannhet». De som deler sin kristne tro vil i stor grad møtes av respekt: «Det er greit at du har en tro, så lenge du ikke gir inntrykk av at jeg også burde tro som deg», sier Dahle.