– Skolekultur påvirker elevene

– Jeg har ennå ikke møtt en eneste skoleleder eller skoleansatt som ikke ønsker oppriktig at alle barn skal ha det bra, sier Kjerstin Owren.

Er vi så opptatt av offer og mobber i mobbesaker at vi glemmer å se på hvorfor situasjonen utartet seg? Mobbeombud Kjerstin Owren utfordrer skolene til å vende blikket mot seg selv og skolens kultur i det forebyggende arbeidet mot mobbing.

Tekst og foto: Birgit Nersten Lopacki

Det har i mange år vært tradisjon for å rette fokus mot mobber og mobbeoffer for å få slutt på mobbingen. Skolene har blitt opplært til at mobberen er problemet, og har mange programmer og instanser som retter seg mot nettopp det. I media går diskusjonen til tider høyt om hvor vidt man skal flytte på mobber eller mobbeoffer for å løse saken. Kjerstin Owren er mobbeombud i Oslo, og mer opptatt av å forstå mekanismene og årsakene bak mobbe­situasjonen, enn å snakke om de involverte personene. Hva om man satte en parentes rundt mobberen og undersøkte omgivelsene? Vil man da oppdage at det skjer mer som går under radaren fordi fokuset er på mobberen?

Utrygghet gir mobbing

– Hvorfor har vi mobbing, egentlig?

– Vi har mobbing fordi mennesket har et sterkt behov for å høre til. Samtidig har vi en frykt i oss for å stå utenfor. Når vi befinner oss i et utrygt miljø, vekkes disse følelsene til live. Det kan få oss til å gjøre ganske mye bare for å kjenne på et fellesskap. Sånn sett kan man si at mobbing finnes fordi utrygghet finnes.

Det er egentlig en god ting, skal vi tro mobbe­ombudet, for vi vet mye om hva vi kan gjøre for å forebygge utrygghet og frykten for å stå utenfor.

– I faglitteraturen heter det «longing for belonging». Jeg synes det er et flott og sårt begrep som jeg tror alle kjenner seg igjen i, sier hun.

Så hvor begynner man for å forstå litt av det som ligger bak en mobbesituasjon? Kultur er et nøkkelord. Skolen er mer utsatt for mobbing enn en del andre felleskap i samfunnet. Det er fordi skolen er et formelt fellesskap der rammene er lagt; noen har bestemt at de som er der skal være der og hva de skal gjøre.

– Et slikt fellesskap har flere risikofaktorer knyttet til seg enn et uformelt fellesskap. Hvis de voksne ikke er bevisst hva som påvirker gruppedynamikken i et slikt fellesskap, for eksempel i en klasse, kan utryggheten knyttet til det føre til at noen er ute og noen inne, mener Owren.

Viktig skolekultur

Det er ikke nok at kun én lærer er opptatt av dette, påpeker mobbeombudet.

– Læreren befinner seg i et system og i en skolekultur som også favner foreldrene. Der er det mye som påvirker hvordan elevene har det sammen.

Hvordan kulturen er, avhenger av hvilket verdisyn, elevsyn og læringssyn man har og om hvordan man implementerer barnekonvensjonen og får elevene til å medvirke. En god skolekultur tenker menneskeverd i all kontakt mellom barn og voksne, mener Owren. Hun vet det ikke er lett å skape en slik kultur og forteller at de skolene som har lykkes med det, har en felles forståelse i hele personalet av skolens verdisyn og er opptatt av at alle elever er våre elever.

– En felle man ofte går i, spesielt der man ser mye uro og dårlig relasjon elevene imellom, er å gå rett på elevene. Men først må man ha på plass hvem vi er som ledelse og hvem vi er som lærere, hvilke holdninger vi har til barn, ungdom og til ulike uttrykk. Det handler om hvem vi er som profesjonsfellesskap.

Owren oppfordrer skolene til å bruke tid på å gå gjennom verdiene og verdisynet som er i ny overordnet del til lærerplanverket og hvordan de forstår det.

Skolesamarbeidet

– Hvordan skal skolen inkludere foreldrene i denne kulturen?

– I et godt skolesamarbeid er det flere parallelle løp. Det ene er å være tydelig utad til foreldrene om hvem man er som skole, hvilket barnesyn skolen har og hva slags effekt det har i måten man håndterer vanskelige saker på.

Like viktig er det, sier hun, at skolen møter de foresatte der de er, enten de er bekymret, fortvilet, sinte eller opprørt. Foreldre kan ha mange uttrykk. Å møte dem med tilstrekkelig emosjonell støtte, anerkjennelse og respekt er ekstremt viktig for å sikre at foreldrene føler seg verdifulle. Da er det lettere å få dem med på lag.

(…)

Les hele intervjuet med mobbeombudet og temasaken om mobbing i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 6/2019. Bestill abonnement her.

Les også: Ville ikke gi mobberne rett

Forebygger mobbing med gode relasjoner